Gleder meg allerede til neste gang.

Nylig var vi to uker i Spania, to deilige uker på mange måter. Sol, bading og altfor mye av god mat og drikke. Sammen med noen av favorittene i livet mitt.

Men at jeg skulle stå edru med tante Beth, min BFF,  iført det nydeligste rosa antrekket og synge «Thats whats friends are for» på en karaokebar i Duquesa en varm lørdagskveld kom som en svært hyggelig overraskelse.

Vi skulle bare ut og handle litt på den lille butikken på hjørnet. Den som stort sett har alt når vi mangler noe. Og selvfølgelig manglet vi noe til middagen gutta krutt skulle mekke.

Men det ble en litt lengre og innholdsrik handletur enn det vi hadde tenkt.

Vi skal ikke synge karaoke da?

Det var tante Beth som kom med forslaget om å synge karaoke. Kanskje hadde hun tenkt jeg skulle si nei, eller så trodde hun kanskje ikke det var noen karaokebar å oppdrive. Eller så hadde hun rett og slett så lyst til å synge en sang med meg der jeg blomstret om kapp med henne i vårt nyinnkjøpte antrekk.

Blomstret er kanskje ikke rette ordet, men vi lyste i alle fall opp der vi kom gående som to fornøyde tvillinger med et smil om munnen.

Og er det en til jeg aldri sier nei til, så er det karaoke. Selv om det ble litt på sparket denne gangen, var jeg aldri inne på å si nei.

Heldigvis fant vi en karaokebar.

Etter en liten handletur var det bare å se etter et sted der vi kunne få tatt oss en liten trall. Det fant vi heldigvis til slutt. Inn gikk vi til lange blikk fra folk som sikkert lurte på hva vi gjorde der. Var mange som sa vi var fine, noen trodde vi hadde rømt fra en pyjamasfest og andre kikket bare rart på oss.

Men det stoppet oss ikke, synge skulle vi. Men hvilken sang, det hadde vi ingen ide om. Så vi endte opp på en sang tante Beth klarte å komme på i farta. En sang jeg ikke helt kunne teksten på men som jeg hadde hørt tusen ganger før.

Heldigvis hadde vi møtt Sjonkel og tante som hadde vært ute og spist, de ble med oss og foreviget det hele.

Utrolig gøy, men ikke så fint kanskje?

En ting er sikkert, det var utrolig gøy. Fint var det kanskje ikke, men karaoke er vel aldri så veldig fint?

Men vi storkoste oss den korte tiden det varte. Vi danset, sang og lo. Kan tenke meg det var mange som var svært imponerte over de nydelige tonene som kom så vakkert ut av høytalerne.

Intetanende satt det to kjekkaser og ventet utålmodig på varene de trengte for å komme i gang med middagen.

Så når sangen var over og pulsen hadde senket seg, så jeg at mannen i mitt liv hadde ringt meg noen ganger. Han var hol til knea og lurte på hva i alle dager vi drev på med.

Heldigvis hadde han full forståelse når jeg fortalte at vi hadde snublet inn på en karaokebar på vår vei.

Noe å glede oss over.

Siden det hele ble foreviget kan vi heldigvis se det om og om igjen. Når snøen snart laver ned og vinden blåser kaldt, kan vi drømme oss tilbake der vi sto og sang for full hals, med svetteperler i panna og stjerner i øynene.

Så må jeg jo si at jeg gleder meg stort til neste gang vi «snubler» inn i en karaokebar i et nøye planlagt antrekk.

Takk for sangen min partner in crime og bff, tente Beth 😉