og alt det innebærer
I mange år har jeg gått og drømt om å delta på hinderløpet Toughest i Oslo. Har ofte tenkt på den deilige følelsen av å snuble inn i mål heldekket av gjørme på toppen av Holmenkollen. Fortsett å lese «Skjønner jo at jeg må bli sterkere»
Nylig var vi to uker i Spania, to deilige uker på mange måter. Sol, bading og altfor mye av god mat og drikke. Sammen med noen av favorittene i livet mitt. Fortsett å lese «Gleder meg allerede til neste gang»
Jeg vet den er der ute et sted, en usedvanlig fin hage. Men den kan være litt vanskelig å se, kanskje som spixpacken på Daniel sin mage.
For hundre år siden var Daniel litt som Blomter-Finn og stelte flittig med sin vakre oase, nå kan det kanskje se ut som om det bare var en fase.
Min første plen i livet var bare en ussel liten flekk, men det var nok til å gi meg evigvarende hageskrekk.
Så plen og blomster vil jeg egentlig ikke ha, men alt kom på rad og rekke uten at jeg engang sa ja.
Ansvaret lovet selvfølgelig søtnosen Daniel å ta, det ansvaret har han tatt rennafart og løpt fort ifra.
Hender han tar gressklipperen og løper rund i full gallopp når han skjønner at han må, men det skal jo mye mer til enn som så.
Ikke noe stress sier han når han ser på meg som plages av min hageskrekk, som stadig må minne han på hva jeg en gang sa uten å være frekk.
Men det det finnes jo en usedvanlig fin hage ute der et sted, men gartneren henger dessverre ikke med.
En eng med løvetann kan det se ut som om det har blitt, og hvorfor sitter jeg her og føler at ansvaret bare er mitt?
Merkelig nok har vi noen planter igjen inne, stadig vekk må de gjenopplives. Det ser kanskje ikke helt ut som de trives.
Vi må bare innse at hagen ikke får det den trenger, Daniel har rett og slett ikke grønne fingre lenger.
Daniel er ugressblind, det har jeg endelig forstått. Så han klarer ikke helt å se hvor ille det har gått.
Mens jeg lukker mine lameller forsvinner en hage som en gang var så fin, enten jeg vil eller ikke så er den litt min.
Ha en fin kveld med eller uten hage 😉
Er det en ting jeg føler jeg har hatt lite av i sommer, så er det dødtid. Kan ikke huske jeg har kjedet meg et sekund. Fortsett å lese «For en gøy men hektisk sommer det har vært»
Jeg sitter her i min vakre bikini og fryser, jeg hoster harker og nyser. Sommeren er her og jeg har ryddet bort mine slalomski, men gradestokken har såvidt bikket ti. Fortsett å lese «Hvor blir det av sommeren, sola og varmen»
Noe av det verste jeg vet er rot og kaos over hele linja. Merkelig nok består hele huset vår av rot og kaos. Eller det er i grunn ikke så merkelig, når resten av familien simpelthen elsker rot og kaos. I alle fall kan det virke sånn. Fortsett å lese «Jeg lurer på når det skal synke inn»
Når Daniel ser skatter er det ofte skrot jeg ser, egentlig har vi ikke plass til noe mer. En hardbarka horder fra der ingen kunne tru at nokon kunne bu, vi har masse plass, det er bare å stu.
Stadig finner nye skatter veien til vår garasje, i mitt ansikt kan du skimte aldri så liten grimase. Skrot så langt øyet kan se, jeg vet ikke om jeg skal grine eller le.
Daniel samler på alt han finner, men han merker sjeldent om noen vakre skatter forsvinner. Hvis jeg får ryddet de bort, kommer det nye ganske så fort.
En ryddig garasje kan jeg bare glemme, en horder fra Nelaug kan man jo aldri temme. Han elsker alle skattene jeg ikke liker, alt fra fine kopper til sjeldne spiker.
Vakre skatter eller bare skrot, en ting er sikkert det blir et evig kaos og skikkelig rot. Plankebiter, sjeldne spikre og kopper med skår, kanskje jeg skal pakke det inn å gi han det til jul i år?
Når jeg kvitter meg med en skatt kommer han tilbake med fem, kanskje noe han så for seg kunne ha passet i vårt hjem. Men noen ganger må jeg jo si nei, kan nok være han blir litt lei.
Jeg vil ikke ha flere skatter nå, men det kan horderen fra Nelaug ikke forstå. Han tenker bare mer, mer og atter mer. Men skrot er virkelig det eneste jeg ser. Stadig snubler jeg i en skatt ute i vår garasje, det er simpelthen ikke lenger noen passasje.
Skattene kommer og skattene går, rart jeg ikke har fått grått hår. Nå skal jeg ut å rydde noen skatter bort, lite merker han om jeg gjør det fort. Et skatteforbud skal jeg få på plass, kan tenke meg han syns jeg er litt kvass.
Ha en fin dag med skatter eller skrot, har man mye av alt blir det uansett bare rot;)
Et lite dikt skrevet for Daniel som elsker å bade.
Jeg elsker å bade i mitt kar, vasker han godt han som gjorde meg til far.
Skrubber grundig min flotte kropp og mitt tykke hår, beskuer fort mine slanke lår.
Altfor mye deilig skum og varmt vann, her ligger jeg, en skikkelig mannemann.
Marinerer meg lenge, time etter time, noen ganger helt i svime.
En ting er sikkert, jeg blir skikkelig ren. Er jo i utgangspunktet ganske så pen.
Ut jeg stiger av mitt flotte kar, i speilet jeg ser en kjekk og stram trebarnsfar.
Dufter nydelig godt, som en vakker Fiol. Kunne kanskje ha trengt litt sol.
En truse må jeg finne et eller annet sted, finner alltids noe å gå med.
Tapper aldri ut vannet jeg har marinert meg i, Beate blir litt sur kan du si.
Er greit å ha litt vann om strømmen skulle gå, men det klarer selvfølgelig ikke hun å forstå.
Gleder meg til neste gang jeg skal legge meg i mitt fine kar, han må ofte vaskes, han som har gjort meg til far.
Ha en fin kveld 😉
Er det en ting jeg elsker, så er det når folk heier på hverandre. Enten det er kjente eller ukjente. Fortsett å lese «Jeg skal bli enda flinkere til å heie på andre»
Kjære søte gamlemor, i dag kan vi kanskje si at du er gammel. Men bare litt. Heldigvis er du fortsatt ung til sinns, hvis vi ser bort fra tatoveringer og piercinger da. For når det kommer til det så er du en urgammel kjerring som ikke henger helt med. Men ellers er du som en ungfole i hodet på mange måter. Fortsett å lese «Min favoritt i livet fyller 70 år i dag»
