Jeg skulle så gjerne ha stoppet tiden litt.
Noen ganger går dagene i en fei, tiden flyr avgårde. Jeg rekker nesten ikke å tenke. Men det er vel sånn det er for de fleste. Jeg gleder meg heller ikke til jeg får bedre tid, for det betyr at hjertene mest sannsynlig ikke har behov for meg på samme måten lenger. Jeg må bli flinkere til å nyte de små øyeblikkene, stoppe opp og leve i nuet.
Vi mennesker har vel generelt litt problemer med å leve i nuet, vi ser hele tiden fremover. Vi lever litt i den tiden som enda ikke har kommet. Men jeg jobber med meg selv for å nyte de små øyeblikkene. Jeg prøver prøver å glede meg over rutiner, rutiner som livet ofte består av. Hvis man kan klare å se det gode i rutiner, så blir de kanskje ikke så kjedelige. Hvis man klarer å stoppe opp og trekke pusten å tenke at det er nå man lever, ikke i morgen, så tror jeg alle vil kunne få det litt bedre.
Jeg skulle så gjerne ha stoppet tiden litt, men den lar seg ikke stoppe. Jeg vet jeg mest sannsynlig ikke rekker det jeg skal, ikke i dag og ikke i morgen. Men jeg har fornøyde barn, og en halvveis fornøyd mann. Vi har ikke alltid tid til å være kjærester, og det kan til tider være noe vi begge savner. Men jeg ser han jo, og ofte så slår det meg hvor kjekk han er. Men vi bør nok snart få noen til å passe barna, så vi bare kan være kjærester. For det er jo det vi er, i tillegg til å være foreldre. Og jeg elsker kjæresten min, selv om han kan være aldri så betent til tider.
Kosekluter og de små hendene.
Jeg skulle hatt litt bedre tid, jeg skulle ha rukket så mye mer. Men i kveld har jeg brukt min dyrebare tid på å legge meg sammen med det minste hjertet. Hun som absolutt skulle sove i pappas seng i natt, der det til tider er svært folksomt. Og den tiden jeg lå der og kikket på henne helt til hun sovnet var så fin. Jeg kikket på det lille ansiktet, den lille nydelige skattene som sakte men sikkert forsvant inn i drømmeland. Kosekluten holdt hun trygt i sine søte små hender. Med brillebjørn på den ene siden og meg på den andre. Det var fin stund, en stund hvor jeg gjerne skulle ha stoppet tiden. For jeg vet at en dag, kommer jeg til å savne slike øyeblikk. De er så verdifulle og så fantastisk fine.
Kan ikke stoppe tiden, men jeg må huske å nyte den.
Så selv om tiden ikke lar seg stoppe, så må jeg i alle fall huske å nyte den. Det er en kunst å leve i nuet, og enda større kunst å nyte de fine små øyeblikkene man så fort kan glemme. Men det er viktig, for en dag kan det jo faktisk være for sent.
Ha en fin kveld og nyt kvelden 😉