Jeg har flyttet mange ganger.

 

Stort sett så trives jeg veldig godt her jeg bor nå. Innerst kunne jeg ikke tenke meg å flytte. Men i hodet mitt har jeg flyttet mange ganger allerede.

Når Daniel oppfører seg som en utrolig teit rasstapp som bare gjør det motsatte av det jeg spør han om. Når ingenting av det jeg sier når inn i den tette skallen hans. Når han er et kverulerende fuhål som skal diskutere alt mellom himmel og jord. Da får jeg lyst til å flytte da. Jeg får så lyst at jeg kan finne på å sette meg og se på eiendommer på Finn.no mens jeg fantaserer om hvor deilig det skal bli å bo alene.

Da kan jeg sitte der og drømme en stund. Drømme om orden og system som ingen skal komme å ødelegge. Bortsett fra de tre hjertene mine da så klart. Et deilig kjøkken der det aldri er noen form for lynnedslag. En garasje der skotnisser ikke har adgang. Biler som ikke forveksles med oppbevaringsbokser der alt skrot samles. Ingen teite kommentarer og sure blikk. Ingen sure skremmende truser i kriker og kroker.

Gud som jeg kan sitte der og bare glede meg, helt til fornuften dasker meg i bakhodet.

Drømmehuset mitt er jo det jeg bor i.

Jeg kan jo alltids si at jeg ikke finner noe jeg liker på Finn.no og at det er derfor jeg ikke flytter. For vi bor jo tross alt i vårt drømmehus, som vi har skapt sammen. Og huset er jo oss!

Men innerest inne så er det kanskje ikke nødvendigvis huset som gjør at jeg ikke vil flytte. Helt dønn ærlig så kan jeg ikke se for meg at jeg skal ha noen annen mann i livet mitt enn Daniel. Når han ikke er en rasstapp, et fuhål eller en kverulerende tulling så er han god som gull.

Noen ganger bærer han meg på gullstol og behandler meg som en prinsesse.  Men det er ikke alltid. I blant er han den største rasstappen av alle rasstapper. Da hender det at jeg flytter, men heldigvis bare i hodet mitt.

Oppturer og nedturer.

Jeg vet jo at et forhold består av både oppturer og nedturer, i mer eller mindre grad. Hadde forholdet vært en eviglang opptur, hadde man kanskje ikke satt like stor pris på det.  Det har jeg i alle fall litt vanskelig for å tro.

Sjelden er vel gresset grønnere på andre siden. Noen skrev en gang, at det er grønt der det vannes. Og det er jo noe i det! Og er det noen som er flink med vannkanna så er det Daniel.

Kanskje må man jobbe litt ekstra og svelge noen kameler når det røyner på. Men så er det jo til gjengjeld bare å nyte de gode stunden til det fulle når de kommer.

En ting er sikkert, et forhold kan virke som et beinhardt blodslit man bare har lyst til å rømme fra når det stormer som verst.

En prins eller rassttapp?

Jeg kan ikke velge om jeg vil ha prinsen eller rasstappen! For med Daniel så får jeg begge deler. På en godværsdag sier jeg ofte til meg selv at hvis han kun var en prins så ville vel det ha blitt litt vel dølt i lengden. Og det kan jo være det er noe i det?

Kommer nok til å flytte en del fremover.

Jeg vet jeg blir her, om jeg ikke tar grundig feil. For ingenting er jo sikkert her i livet. Men jeg kommer nok til å gjemme meg bort i en krok innimellom, med Finn.no mens jeg planlegger fremtiden i huset jeg ikke skal flytte til. Men det er lov å drømme litt, spesielt når man er sur, drittlei og oppgitt.

Huset kunne jeg kanskje til nød ha klart å bytte ut. Men ser helt ærlig ikke for meg at noen hadde klart å erstatte Prins Rasstapp! Han har for mye som er for verdifullt til å gi opp!

Ha en fin dag:)