Rasstappen har hatt mye å gjøre.

 

Hvis jeg hadde hatt fem dager kun til meg selv, da hadde jeg  fått skikkelig orden her hjemme. Jeg hadde virkelig benyttet meg av tiden jeg hadde. Men rasstappen, han må ha hatt vanvittig mye å gjøre. For det er ikke mye han har rukket.

Han måtte vel måket en haug med usynlig snø, eller klippe gresset fem ganger om dagen. For han hadde gjort noe, ganske mye i følge han selv. Men  som alltid, så er det bare meg som ikke ser det.

Men rasstappen ser ting som ganske strøkent, når jeg ser det motsatte. Så akkurat der er vi ikke helt enige, det tror jeg aldri vi kommer til å bli.

Det er noe som er så rart. For det han ser som strøken, det varierer fra dag til dag. Han kan glimte til som en prins innimellom. Det er nesten så jeg begynner å lure på om han har betalt noen for å gjøre rent. Men rasstappen, han glimter ikke akkurat til.

Og det er definitivt rasstappen som har vært alene hjemme denne gangen.

Strøkent eller kanskje ikke?

Klesvasken han skulle brette lå fortsatt trygt og godt i tørketrommelen da vi kom hjem. Var vel det at han var usikker på om det var tørt. Buksene hans så ut som slitne lommetørkle, skrukkete og fæle. Resten av tøyet på vaskerommet som han lovet å ta, det lå helt uberørt. Han kunne sikkert ikke finne det.

Kjøkkenet, der kunne jeg se at han hadde gjort en liten men heller dårlig innsats. Mest sannsynligvis skjedde det kun noen timer før jeg veltet inn i gangen med hjertene og en haug med bagasje. For det bar litt preg av hastverk.

Er vel litt sånn det er å komme hjem til en rasstapp som har vært alene hjemme. Uten en kravstor administrerende direktør hjemme.

Men stakkars, han har nok hatt mye å gjøre. Han har jo hatt ferie. Ingen søte barn, eller sur kjerring hjemme. Så skjønner jo virkelig at det ikke var lett å få gjort noe. Kanskje jobbet han med å bli nøttebrun i sola, kanskje han trente helårskroppen, eller så spilte han litt Playstation og klødde seg på ballene. Ikke vet jeg.

Litt bedre enn det var før.

Men, det skal sies at han har blitt bedre. Kanskje ikke så mye, men litt. For det jeg kom hjem til før, det kan ikke beskrives med ord. Det var virkelig helt krise. Da stod seriøst hele huset på hodet. Og jeg, var ikke akkurat blid. Jeg var sur, og vurderte og stenge godtebutikken for godt. Husker jeg ofte tenkte at gresset var grønnere, kanskje ikke på andre siden, men alene.

Men midt oppi irritasjonen så slår det meg. At rasstappen også er den prinsen som elsker den sure administrerende direktøren med altfor høye forventninger til han. Så da er det kanskje ikke så viktig lenger, at klærne hans ser ut som et lommetørkle og at han har måket snø som ikke finnes?

Nå har han tross alt tvangsbrettet det meste av tøyet, men det gjenstår å se om det finne veien dit de hører hjemme. Jeg har min tvil for å være ærlig.

Ha en godt natt med eller uten en rasstapp 😉