Velkommen skal du være, kjære hverdag.
Jeg elsker ferie og fri. Syns slaraffenlivet er usedvanlig deilig. For det er jo helt fantastisk, men bare i en begrenset periode.
Lange late dager uten noen særlige planer. Altfor sene kvelder med litt for mye god mat og litt for mye godis. Å ta livet litt som det faller seg. Nyte det til det fulle. Glemme hverdagen og alt stresset. Senke skuldrene og lade opp kropp og sjel.
Det er så digg! Men det er digg kun for en liten periode. I alle fall for meg.
En hektisk hverdag og faste rutiner er med på å få meg til å glede meg over ferier og friperioder. Og jeg er nok like glad i hverdager som jeg er i fridager og ferier. Har jeg for mye fri gleder jeg meg til jobb, og jobber jeg mye så gleder jeg meg til fri.
Jeg gruer meg aldri til ferien er over. Syns det er deilig å komme i gjenge igjen.
En deilig og lang, men kaotisk ferie.
Etter nesten fem uker ferie i sommer så kjente jeg på lengselen, lengselen etter den strukturerte hverdagen. Dagene som flyr og tiden som nesten ikke strekker til. Dagene som er preget av faste rutiner og gjøremål.
Merkelig nok så er det når jeg har mye å gjøre at jeg rekker mest. Jeg har kontroll på det meste og får gjort ting i en fei.
Men på slutten av ferien nå så følte jeg at alt bare var et evig kaos. Jeg gikk rundt som en hodeløs høne og tenkte jeg skulle få gjort så mye. Jeg hadde jo tross alt fri og lille hjertet var tilbake i barnehagen. De to største var ute i feltet og syklet. Jeg hadde jo allverdens med tid.
Men jeg fikk ikke utrettet en eneste ting. Følte jeg bare gikk rundt og surret, rotet mer enn jeg ryddet. Planene jeg hadde for dagen gikk i vasken, en etter en. Så satt jeg der da, i kaoset mitt og klødde meg i hodet. Tenkte på alt tøyet jeg skulle ha vasket, alt det andre jeg burde ha gjort. Istedenfor så satt jeg der og drakk kaffe og gomlet på sjokoladen jeg ikke hadde tenkt å spise.
Lurte en liten stund på om jeg skulle ha ringt til Karin og spurt henne om å få begynne på jobb litt før ferien var over. Slik at jeg kunne få litt orden på ting igjen. Men jeg lot det bli med tanken.
Den gode og viktige hverdagen.
Velkommen skal du være, kjære hverdag. Det var deilig å komme tilbake på jobb. Godt å komme i hakk igjen.
Normalt kosthold, leggetider og faste rutiner.
Tror hjertene også syntes det var godt at hverdagen var et faktum. Etter en utrolig fin og lang ferie. Med massevis av kvalitetstid og kos.
Jeg elsker familien min og all den tiden vi har sammen. Men den alenetiden jeg har når jeg jobber den elsker jeg også. Det er da jeg får gjort så mye.
Når jeg har fri etter en lang økt. Eller hvis jeg våkner tidlig etter vakt og har huset for meg selv. De dagene jeg kan danse rundt i trusa mens jeg drikker kaffe og vrikker på fua samtidig. Når jeg kan synge for full hals mens jeg vasker tøy så oppvaskmidlet spruter.
De dagene jeg danser dårlig ballett mens jeg sveiper vaskekluten over gulvet. Dager der jeg kan jogge langt med Ailo og Alma mens jeg planlegger å løpe Oslo Maraton og slå min egen tid. Det er de tingene som fyller meg med energi når jeg trenger det som mest. Det er det som gjør at jeg får gjort masse på altfor liten tid. Og så har jeg tid til hjertene og rasstappen når de kommer hjem.
Det er i hverdagen jeg får utrettet mest. Men det er vel kanskje det som er meningen.
God hverdag 😉