Garderobeskap som rydder og vasker.

Det er en ting vi har for mye av, og det er ræl. Så er det en ting vi har altfor lite av, og det er oppbevaring.

Da vi bygde hus så tenkte vi at vi ville ha en haug med vinduer, mye lys stort kjøkken, stort bad, stor garasje og fire soverom i forhold til at vi mest sannsynlig kom til å få to barn. Så hadde vi et ekstra soverom ekstra til kjekke gjester.

I andre etasje fikk vi oss en ubrukelig bod jeg ikke helt kan huske at vi ønsket oss. Den har vært totalt ubrukelig på alle mulige måter. Hadde Daniel forvillet seg inn i den, så hadde han aldri kommet seg ut igjen. I den boden har vi dyttet inn uhyggelig mye ræl for så og rydde det ut igjen gang på gang. Ikke sjelden har jeg stått inni der og tenkt hvem søren skaffer seg en bod som kun er beregnet på forholdsvis smidige mennesker? Jo det er Beate og Daniel, for da slipper stive Daniel å ha noe med den å gjøre.

Så den boden fant vi ut at vi måtte gjøre noe med, raskt som fy. Men raskt som fy, det ble ikke så veldig raskt. For nå har vi bodd her i snart elleve år og først nå er vi kanskje i ferd med å få gjort noe med den. Og akkurat i øyeblikket er kaoset komplett i andre etasje og løsningen ligger i garasjen klar til monteres i løpet av 2023. For det er det jeg håper på. Bare den blir montert i 2023 en eller annen gang, da skal jeg faktisk være rimelig fornøyd. For handlingens mann, han er neppe fra Nelaug.

Passelig med rom men for liten plass til oppbevaring .

Vi fikk ikke to barn, det ble tre. Heldigvis for det. Hadde ikke butikken blitt nedlagt pga litt dårlige forhold, så hadde vi kanskje fått flere. Men det får vi jo aldri vite.

Med tre barn hadde vi akkurat plass til, så det var jo veldig greit. Men den oppbevaringen, den skortet det på. Og det kjenner jeg har gittt meg utrolig mye grått hår, selv om de ikke synes så godt enda. Jeg har masse grått hår i sjela mi!

Men nå har vi en plan for den ubrukelige boden, den skal gjøres om til et deilig stort skap. Det deilige skapet som ligger og venter i garasjen. Og i det skapet får vi plass til masse fornuftige ting og en liten smule ræl. For alle trenger jo litt ræl i livet sitt, bare ikke overflod av det.

Er jeg særdeles heldig og har en anelse gullhår på hufsa, så blir det et romslig sexy skap der i løpet av 2023.

Drøyer det i votter og vår, da tror jeg at jeg gjør som da jeg var singel. Jeg ringer en venn. ( papsen)

Kaos, rot og skrukkete klær.

Vi har altfor liten plass til oppbevaring, det er helt sikkert. Rotet og kaoset slår meg ned gang på gang, fordi jeg rett og slett takler det dårlig. Jeg vil ha orden, Daniel og hjertene elsker kaos og rot, i alle fall er det slik det føles. Eller de liker å rote for at jeg skal holde orden. Noen ganger kan jeg drømme om meg selv gnåle, fordi det er det jeg gjør stadig vekk. Jeg gnåler og gnåler, men det er jo ingen som hører

Fra vi flyttet inn her i dette deilige huset med litt for lite oppbevaringsplass har skrotnissen nådd nye høyder. Og han topper seg selv, igjen og igjen.

Men ja, vi har liten plass til klær, sengetøy og diverse. Men jeg kan helt ærlig ikke skjønne hva oppbevaring har med tomme ølbokser og halvslunkne kaffekopper å gjøre.

For hadde et stort deilig skap vært løsnigen på alt som samles i andre etasje, da hadde jeg søren meg vært glad. Da hadde jeg satt opp det skapet for hundre år siden. Da hadde jeg snekret det for hånd.

For bare det kommer på plass, da løser alt seg. Da kommer skapet til å rydde også, i alle fall virker det sånn på Daniel.

Jeg har aldri sett et klesskap rydde kopper inn i maskinen. Jeg har heller aldri sett eller hørt om at klesskap driver med å rydde ølbokser og tomme potetgullposer. Men jeg skjønner at jeg har gått glipp av noe, og jeg har virkelig noe å glede meg til.

Det er liksom løsningen det, på alt. Bare vi får et klesskap, så går alt annet av seg selv. Skjønner at det er det som er greie.

Så da kan jeg bare glede meg til 2023, for da blir det orden i sysakene her. Hvis ikke papsen har litt tid til den ene av de to favorittdøtrene sine før det lier på.

Ha en god fredagskveld 😉