Håper undertøyet og stjerneanisen er med.

Nå er det påskeferie, og vi skal på påsketur for første gangen på hundre år. Men nå sitter jeg her og lurer på om det virkelig er påske, eller er det pinse? Kanskje det er jul. For alt gikk litt i svart for en administrerende direktør i et kaotisk hus fullt av hundeår, perler, tegninger og lykkesteiner.

Først måtte jeg pakke til minste hjertet. Den bagen stod klar allerede for noen dager siden, med alt av nødvendig innhold. Så var det til det mellomste hjertet, den ble også klar i en radig fart. Jeg er jo dritgod på alt som har med pakking å gjøre.

Så stod  bagene der ferdigpakket og klare for tur. Men av en eller annen grunn så fikk noen av tingene jeg hadde pakket bein å gå på, for jeg fant stadig noen ting milevis unna bagene. Men det var ingen av hjertene som hadde noe med det å gjøre selvfølgelig. Så jeg har konkludert med at det mest sannsynlig spøker i dette overfylte huset på  Glastadheia.

Greit å ta litt ansvar selv.

Mitt største hjerte hadde fått ansvaret selv, hundre prosent. Men magefølelsen min prøver å si meg noe. Litt usikker på hva. Jeg vet sånn hundtreogti prosent sikkert at hun har med seg mobilen, maskaraen og sitt nydelige vesen. Men det holder henne ikke varm i slalombakken. Så håper virkelig hun har pakket mer enn som så.

I går var hun ferdig med å pakke sa hun, i dag var hun bare nesten ferdig. Åssen hun har fått til det, ja det skjønner jeg ikke helt. Mulig noe forsvant mystisk der også. Så det blir spennende å se hva hun har fått med seg. Kanskje blir jeg positivt overrasket.

Daniel fikk også ansvaret for å pakke til seg selv.

Det letteste er når jeg skal pakke til meg selv. Det er alltid det jeg tar sist. Stort sett er det ikke noe som forsvinner av det jeg pakker heller. Spøkelse syns kanskje ikke jeg har den beste smaken. Litt flaks for meg i grunn.

Så var det Stjerneanis, hundemat, solkrem, og en haug med andre ting. Det meste var jo greit å få pakket ned og organisert. Jeg tenkte jo at siste innspurten skulle gjøres i dag. Men det var ikke planen å våkne klokka halv ett etter tre timer søvn uten en eneste mulighet for å få sove igjen. Det kortslutta litt oppi toppen. Så ble jeg et lite snev av stresset og en liten smule sur. Men prøvde å kamuflere det så godt jeg klarte.

Men da Daniel lurte på om alle bagene var klare måtte jeg tenke litt. De var jo klare alle sammen, muligens var det litt svinn her og der. Men det var ikke noe bomullshjernen min hadde tenkt å bryne seg på akkurat da.

Men bagen hans, den så vi ikke noe til, verken her eller der. Ikke tror jeg spøkelset heller kunne få skylda for at den ikke var å se. Så klødde han seg litt betenkt i det hårete hodet sitt og dro seg litt i skjegget, da kom han på at han helt hadde glemt å pakke. Glemt å pakke? Han hadde jo så sykt mange å pakke til, så det hadde jeg jo full forståelse for. Ikke visste han hvor det han skulle pakke befant seg en gang. Så jeg håper han fikk rasket noe med seg i farta.

Mest sannsynlig lå det meste av tøyet han trengte i en kurv i håp om å bli vasket, og slikt noe det går jo ikke av seg selv. Noen ganger kan det kanskje virke sånn. Men den oppfatningen har jeg ikke hatt siden jeg bodde hjemme.

Da Buzzen endelig kjørte avgårde stappa full.

Så fartet alle hjertene av gårde i en bil stappet full av alt mulig rart. Det eneste som forhåpentligvis manglet var en litt sur men kjærlig mamma, og to nydelige hunder med litt for mye pels. Men mulig det mangler litt mer med den gjengen der. Men det vil tiden vise.

En ting jeg er sikker på at ingen av de har husket å ta med, det er tannbørste. Så godt jeg kjøpte med en pakke på fire. Så slipper de i det minste gyllenbrune tenner i påskesola.

Rydding og kaffe.

Så var det meg og alle dyra. Stille ble det jaggu. Men litt rydding måtte til, det må liksom alltid til føler jeg.

Det første jeg så da jeg skulle rydde kjøkkenet var at to lapper fra de største hjertene. Selv om jeg ikke var den beste utgaven av meg selv før de dro så syns de tydeligvis jeg fortjente noen varme ord. De syntes vel kanskje ikke jeg var så sur da.

Hadde planer om å sove.

Det jeg tenkte da jeg våknet altfor tidlig i dag, var at jeg kunne sove etter at alle hadde dratt. Da skulle jeg sove da.

Men nå har alle dratt og jeg lagt i senga med øynene nilukket og tenkt på bamsemums litt for lenge. Så da ble det altså bamsemums istedenfor søvn på en sliten trebarnsmor som vurderer å fjerne ett tonn med lykkestein nå som ingen kommer til å merke det.

Jul, påske eller pinse blir det uansett. Med eller uten lykkestein, undertøy eller ski. Vi får ta det vi har å gjøre det beste ut av det.

Ha en fin hva det nå enn blir 😉