Noen tanker fra Daniel sitt hode.

En skittentøyskurv hva er nå det? Syns den kan være litt vanskelig å se. Jeg klarer aldri å treffe den med mine skittene klær, uansett om jeg står aldri så nær.

Når jeg pusser mine flotte tenner, spruter jeg litt på speilet mens vannet renner. Ja, det blir til tider litt for mye gris. Men jeg tar da vare på mitt vakre glis.

Rett foran døra må skoa mine stå, da finner jeg de så lett når jeg skal ut å gå. På gulvet et sted finner jeg min jakke slengt, langt fra knaggen der den burde ha hengt.

Når dorullen er tom så lar jeg den henge, den blir aldri hengende særlig lenge. Før jeg rekker å klø meg i skjegget er den er ny rull på plass. Alt ordner seg liksom på min dass.

Enkelte ting i livet er ikke noe særlig gøy, jeg liker ikke så godt å brette tøy. Jeg surrer det sammen på mitt eget vis. Da smiler jeg stolt og slipper en liten fis.

En full oppvaskmaskin er noe dritt, men det problemet er jo ikke mitt. På benken finner jeg alltid plass. Der kan jeg sette fra meg kopper tallerkner og  glass.

Leter gjør jeg dag og natt, noen ganger blir jeg helt matt. Min utvalgte i livet rydder alt som dukker opp på hennes vei, kan virke som om hun innimellom kan bli litt lei.

Å gjøre ting halvveis er ganske greit, da har jeg noe å gjøre når været er grått og leit. Men da kan det være jeg heller vil spille, ting gjort halvveis er jo ikke så ille.

😉