En surra svinesteik i motvind.
Jeg elsker jula, det har jeg alltid gjort. Syns virkelig det er en koselig tid, en tid jeg alltid går inn i med en indre ro, glede og en liten klype stress.
Det er alltid mye som skal ordnes i juletiden, det kommer jeg på en måte ikke utenom. Men det blir jo jul uansett om jeg stresser eller ikke. Og for meg som er hyperallergisk mot all form for stress gjør jeg alt for å unngå at julestresset biter meg i fua.
Denne julen ble utrolig fin og magisk. Kjente jo så klart på stresset, men det beit meg liksom aldri i fua.
Julaften ble feiret omringet av en nydelig gjeng som jeg elsker. En utradisjonell julemiddag hadde jeg også ønsket meg, og det fikk jeg. Ble den største tapasen vi (Daniel) noensinne har laget. En stor jobb med mye smak og glede.
Matlei og tung i kroppen.
Det ble selvfølgelig mye mat og altfor mye godis i jula. Mye mindre trening ble det også, noe jeg absolutt burde ha prioritert. Men all form for trening ble rett og slett byttet ut med godis og alt annet deg jeg snublet over i dette huset.
Jeg virkelig nikoste meg med verdens beste samvittighet. Det har vi gjort hele gjengen her. Men nå er det nok. Nå skal vi tilbake til hverdagsrutiner, og det er magen min glad for.
Den siste tiden har jeg vært svært matlei og følt meg tung i kroppen. Prøvde meg på en liten joggetur rett etter julaften, da følte jeg meg virkelig som en surra svinesteik i motvind. Og helt ærlig, det er ikke akkurat en digg følelse.
Men nå er det tilbake til gode rutiner og nikosing på lørdager. Normale menge mat og masse fysisk aktivitet. Gud som jeg gleder meg.
Vet det ikke blir enkelt.
Det er ikke alltid så lett å komme inn i gode rutiner igjen. Men det er kun vanskelig i starten, er jo stadig noen fristelser ute å går. Men det er bare å rydde det unna fort som fy. Prøve og ikke falle for fristelsen.
Så selv om jeg føler meg som en surra svinesteik for øyeblikket, så er faktisk den følelsen bedre i motvind enn i sofaen. Og jeg vet jo det er midlertidig, og bare det er en trøst i seg selv.
Ha en god dag 🙂