Jeg skal bli enda flinkere til å heie på andre.

Er det en ting jeg elsker, så er det når folk heier på hverandre. Enten det er kjente eller ukjente.

Selv bestemte jeg meg for lenge siden at jeg heller vil være en som heier, enn en som som lusker i buskene og holder liv i Janteloven. For den står sterkt i vårt samfunn, dessverre.

Jeg har på følelsen av at mange gnir seg i hendene og gleder seg når det går dårlig for andre. Noe som ikke er noe annet enn utrolig trist trist.

En deilig følelse når andre heier.

Det er deilig å heie på andre. Men det er en utrolig god følelse når andre heier på meg også.  Stadig møter jeg noen som heier og det betyr faktisk ganske mye.

Det å løfte hverandre opp, er mye bedre enn å trykke hverandre ned. Selv om  det garantert finnes mange der ute som får en fantastisk god følelse av å trykke noen ned. Men det burde ikke finnes et snev av glede i det.

Men de menneskene som finner glede i det sliter de garanter med et eller annet.

Er nok mange som meg, som heier i det stille. De står kanskje på sidelinja, men de klapper ikke. I alle fall ikke høyt nok til at det høres. De gleder seg kanskje over at andre lykkes, selv om de kanskje ikke nødvendigvis viser det så tydelig.

Men jeg vil flinkere til å klappe høyt på sidelinja. Jeg vil trampe hardt i tribunegulvet og plystre så høyt jeg bare kan kan.

Selv om jeg er en HEIER, så vil jeg bli enda flinkere til å heie på andre. Det er noe jeg ønsker de tre hjertene våre også skal bli gode på. Det er nok mye viktigere enn det vi tror.

I et samfunn som er gjennomsyret av trolling der Janteloven står støtt som fjell trenger vi flere som heier, mange flere.

Ha en fin kveld 😉