Fra samme planet er vi garantert ikke.

Et kaotisk hus gir Daniel indre ro, det ser du lett i hvordan han snubler av seg sine lekre sko. Han elsker å lete etter alt han eier, hver gang han finne noe føler han det kanskje som en seier.

Tror helt seriøst han elsker å lete etter tøy, skjønner jo ikke at han synes det er så gøy. Han slenger alt tøyet rundt i huset, i garasjen og i hagen. Det han ofte finner når han leter er utvaskede t-skjorter som strammer over  magen.

Ryddige rom er bare noe fullstendig tull, kaos over hele linja er jo virkelig helt gull. Kan virke som om kaos er noe den halvtamme nelaugingen virkelig digger, selv når han ikke engang vet hvor bilnøklene ligger.

I kjøleskapet er det ingenting som har en fast plass, hvis jeg spør hvorfor osten ligger i melskuffen kan det hende han blir litt kvass. Han tenker kanskje at det kan skyldes noen andre, men med alt det rare han gjør er det bare en vi kan klandre.

Alt det rare han finner på er ikke til å tro, et aldri så lite batteri i fryseboksen eller to. Når han har vært på tokt så er det ingen logisk forklaring på hvor enkelte ting kan finnes, hvis du spør han så er det heller ikke noe han helt klarer å minnes.

Han mener virkelig han elsker orden og alt av system, men på sin kaotiske måte. For meg er han sin oppfatning av orden og system en stor og mørk gåte. Kaos er tydeligvis orden og system, og han skjønner virkelig ikke mitt problem.

Med teltplugger og stenger i stolen ved min side innser jeg at tålmodigheten skranter, kaoset han spiser meg opp fra alle kanter. Har egentlig teltplugger og stenger noe i en stol å gjøre? Spør jeg systemkongen selv er det garantert en logisk forklaring jeg kan få høre.

Håper alle får en ryddig kveld 😉