Skal det være en slimkule eller to?
Har du en syvåring i hus så er det nærliggende å tro at du vet hva grønne slimkuler er. Det vet vi i alle fall godt her i huset, fordi det er stadig snakk om slimkuler, Taurus, eller en og annen livspuck. Og ikke sjelden sitter vi benket foran tv en lørdags kveld, store som små for å se på Labyrint. Og jeg er vel den som lever meg mest inn i det. Jeg sitter gjerne og heier på barna som er med, roper at de må skyndte seg og passe seg for Taurus. Slik at de ikke blir slimet ned, for det kan vi jo ikke ha noe av.
Så i lange tider har det eldste hjertet ønsket seg slimkuler, hun og noen venninner har gjort mange iherdige forsøk på å lage noen på egenhånd, med et heller dårlig resultat. De har prøvd det meste, fra glitter til tannkrem. Og stadig finner jeg små boller med en snodig miks av noen slag, litt bortgjemt, i håp om at vi ikke skal finne det. Når jeg da spør hva det er, da er svaret alltid det samme. De prøver jo bare å lage slim, akkurat som om det var noe av det mest naturlige å prøve på.
Men i dag feiret det store hjertet barnebursdag, så i dag lagde jeg slimkuler og slimpucker. Det var det første jeg gjorde da jeg sto opp i dag morges, til og med før jeg hadde tatt meg min første kopp med kaffe. Det var enkelt og raskt å smelle sammen, var ikke lange tiden det tok å lage. Og man trenger ikke akkurat å være spesielt god kokk for å klare å smelle sammen litt slim, som vips, blir til slimkuler og slimpucker. Og når du klarer å lage slim, da blir du en slags helt i barnas øyne.
Så en slimete bursdag ble en velykket bursdag på alle måter. Så nå sitter jeg her og lurer på om jeg skal gå for litt slim når Daniel også har bursdag, slim med et hint av øl. Eller så kan jeg lage det jeg gjorde da jeg var ung, for ca hundre år siden, nydelige geleshots. Sannsynligheten for at det blir vellykket er vel heller svært liten.
Ha en slimete og god natt!