Daniel sviktet ikke det, ble en nydelig kake.
På vei hjem fra vakt tidlig på morgenen slo det meg at det på mange måter er positivt å jobbe på natta. Det er ikke trafikk når jeg skal på jobb, og det er heller ikke trafikk når jeg skal hjem igjen. Noe som passer meg ypperlig, fordi jeg er en smule utålmodig i trafikken. Men det kan jo skje en sjelden gang, at jeg kommer bak en eller annen søndagskjører, som verken haster til eller fra jobb. Og da hender det at jeg blir litt varm på ørene, og kanskje kommer det noen gloser også. Men stort sett så går det strake veien, og det liker jeg. Jeg er ikke akkurat ute i god tid heller, før jeg kan kjøre til jobb så skal jeg gjerne ordne både det ene og det andre . Og i det jeg sitter i bilen har jeg ikke tid til å komme bak sinkere, fordi da kommer jeg for sent på jobb. Og når jeg skal hjem igjen, da kommer jeg meg aldri avgårde når jeg slutter. Ikke vet jeg hvorfor, men sånn er det bare.
Så da jeg freste ut på E18 i dag morges, med radioen på full guffe, hadde jeg mange andre tanker i hodet også. Trøtt satt jeg der og myste for sola, med begge hendene godt plassert på rattet. Ikke fordi det var det jeg lærte da jeg lærte å kjøre bil, men fordi jeg var trøtt som en strømpe. Og trøtte strømper, de må konsentrere seg litt ekstra i trafikken, og ha et ekstra godt grep på rattet. Jeg møtte ikke en ensete bil der jeg satt og niholdt på rattet, verken den ene eller den andre veien. Det var bare bilen, meg og veien! For og ikke glemme radioen da, selv om jeg ikke fikk med meg en noe av det som ble sagt eller spilt. Var sikkert interresant og fint så det hold, men hjernen min var ikke særlig mottagelig kan du si. Den var full av gulrotkake, karbonader, bursdagsfeiring, jobb og enda litt mer gulrotkake.
Da jeg kom hjem fikk jeg masse kos og nuss fra krutthøna i midten. De andre i huset sov. «Elsker deg gullet mitt». Sa hun til meg og nusset og koset meg enda mer. Noe som gledet meg stort, trøtt og fel som jeg var.
Endelig var senga et faktum, etter at jeg hadde desinfisert meg i altfor varmt vann i dusjen. Noe jeg alltid bare må gjøre før jeg kan legge meg, uansett hvor trøtt jeg er. Så ikke sjelden dupper jeg av i dusjen noen ganger før jeg får stabbet meg inn i senga. Noen ganger orker jeg ikke engang å tørke meg, men satser heller på å lufttørke på veien inn til senga. Ikke at den er så veldig lang at det gjør noe.
Da jeg våknet i dag for hundrede gang var det på tide å stå opp, selv om jeg kunne ha sovet i et døgn til. Var ikke mye kvalitet over den søvnen, kanskje fordi gulrotkaka hang over meg som en svart sky. En svart sky som stadig vekket meg fra min søte søvn. Ikke var den særlig søt heller, søvnen altså.
Men til min store glede våknet jeg til en perfekt kake, som om jeg skulle ha gjort det selv. Men Daniel derimot, han var helt på felgen. Vet ikke om det var kaka som tok knekken på han i dag, eller om det var en kombinasjon av alt. To kranglefanter, kjøttkaker, gulrotkake og minsten som ikke ville sove slik hun bruker. Det var nok ikke kaka i seg selv.
Så nå har Daniel fått seg en ny oppgave når vi skal ha kake, det er å bake den. Så skal jeg heller hjelpe til å spise den, fordi det som smaker godt, det har vi godt av. I litt mindre mengder enn i dag.
Damatildaniel<3gulrotkake