Vi skal gifte oss, men det må bli når vi får tid.
Det er snart nøyaktig fem år siden jeg fridde til mannen i mitt liv, og merkelig nok svarte han ja. Egentlig så er det ikke så merkelig, jeg har jo vært prinsessa hans fra første stund. Og innimellom har jeg nok vært litt mer som en heks, men nå liker jo Daniel både prinsesser og hekser, så det var jo ikke så rart at han ville gifte seg med meg.
Men det ene året gikk etter det andre, men gift det ble vi ikke. Men vi fikk noen nydelige barn som betyr så mye mer enn et ekteskap, selv om noen vil si at vi lever i synd. Men heldigvis betyr det fint lite for både Daniel og meg, vi lever gjerne i synd en stund til, faktisk helt til vi får tid til å gifte oss.
Jeg hadde aldri som mål at et eventuelt ekteskap skulle komme før barn, men har alltid sagt at det kanskje kan være lurt og faktisk få barn først. Det å få barn er den største prøvelsen for forholdet, og det kan være lurt å komme seg igjennom den prøvelsen først. Hadde vi giftet oss før vi fikk barn hadde jeg ikke visst hva jeg egentlig giftet meg med, kanskje en dårlig pappa, en pappa som kun prioriterte seg selv eller kanskje verdens beste pappa. For mine barn kunne jeg ikke ha funnet en bedre pappa, og derfor ønsker jeg meg mer enn noen gang at vi skal gifte oss, men bare når vi får tid.
Til sommeren hadde vi egentlig en plan om bryllup, men den planen gikk akkurat like fint som treningsplanen til Daniel, rett i dass. Er helt tilfreds når det kommer til bryllupsplanene, men ikke når det kommer til treningen som prinsen burde ha startet med for lenge siden. Kanskje gifter jeg med en fyldigere mann i 2018, kanskje han ikke holder ut til bryllupsnatta engang. Men vi er jo sammen i tykt og tynt, så det for jeg vel bare godta. Men håper at det blir litt fart på denne hårete forloveden min før den tid, det er jo alltids lov å håpe.
Det er en mulighet for at vi kanskje blir mann og kone i 2018, men kjenner jeg oss rett er det neimen ikke sikkert. Men en gang i fremtiden, blir jeg Byberg og Daniel Bruun, og jeg må si jeg gleder meg. Men kjenner ikke på noen som helst måte at det haster, vi tar det når det passer oss.
God natt;)