Sofatrening med Daniel.
Det er jammen ikke alltid tiden strekker til, og det merkes virkelig til tider. Og når jeg våkner etter nattevakt og det nesten er kvelden, da kan vi i alle fall glemme at tiden strekker til.
I dag hadde jeg tenk å få meg en aldri så liten løpetur ute, men den ble erstattet med en oppstykket treningsøkt innendørs. Med lille hjertet i sprinkelsenga og mellomste hjertet hoppende i vår seng, da går det som det går. Men noe ble det om ikke annet, og er jo ikke sjelden at det er slik jeg får tid til å trene. Men det ble en oppstykket økt, men en oppstykket økt er allikevel en økt.
Og siden jeg lå så lenge i dvale etter at jeg kom hjem fra jobb så ble det ikke noen løpetur på Daniel heller, han jobber jo så iherdig med sommerkroppen. Han har bestemt seg denne gangen, han vil legge pappakroppen på hylla, kanskje for godt denne gangen, kanskje ikke.
Men da alle barna var lagt og Daniel satt seg til foran tv, da hintet jeg frempå om han kanskje skulle bedrive med litt sofatrening. Jeg vet ikke helt om han forstod hva slags trening jeg mente, for jeg vet jo at sofatrening for han kan bety noe helt annet enn trening. Men han skjønte fort at treningen ikke hadde noe med beveren min og gjøre, men ene og alene litt trening med manualer i sofaen. Så han tok hintet med et smil, og satte i gang med det samme. Og jeg koste meg, som ivrig tilskuer.
Det ble ikke en time med hardtrening, men det ble ti minutter med sofatrening. Og jeg tror at sofatrening faktisk kan gi resultater, så er det jo noe alle har tid til.
Så nå er det på tide å ta turen til jobb, mens Daniel må holde fortet her. Noe han begynner å bli ganske vant til nå, er jo i og for seg en liten økt bare det.
God natt:)