Noen ting gjør meg så uendelig trist.
Er det noe her i livet som gjør meg trist, og ikke minst skikkelig forbannet, så er det når jeg ser, leser eller hører om barn som ikke har det bra. Barn som blir utsatt for ting barn ikke skal utsettes for, barn som ikke føler den gode tryggheten et barn skal føle. Barn som gråter, gråter fordi de virkelig har grunn til å gråte. Jeg kjenner at hjertet mitt også gråter, og jeg gråter for disse barna.
Noen ting gjør meg så uendelig trist!
Små barnehender, små føtter som tasser rundt, forventningsfulle øyne, betingelsesløs kjærlighet, en liten vakker skatt! En vakker skatt som ikke skal måtte kjenne på redsel, men som skal føle seg trygg og elsket. Men sånn er det ikke for alle, dessverre så er det mange som ikke har det sånn.
Stadig dukker det opp ting på i avisene og på tv, og jeg vet at jeg plager meg selv ved å lese eller se det. Jeg gråter mens jeg føler sinnet mitt vokser, og jeg kan jo absolutt ikke gjøre noe fra eller til. Og hadde jeg hatt mulighet til å bidra, så vet jeg med sikkerhet at jeg hadde gjort det. Men det som også er så ille er at straffene for å denge laus eller forgripe seg på barn her i Norge er en skam. Det er rett og slett litt flaut! Ofte så tenker jeg at de latterlige lave straffene er et hån mot ofrene.
Og i disse små søte menneskene som blir ofre for vold, settes det dype spor, enten de synes eller ikke. Spor som kommer til å gnage livet ut, spor som stadig kommer til å minne om noe som engang skjedde, noe som ikke skulle ha skjedd. Og disse sporene, de forsvinner aldri, i beste fall blir de litt mindre dype med årene som går.
Når jeg ser på våre tre hjerter vil jeg aldri kunne forstå eller unnskylde vold mot barn! Det er bare så hjerteskjærende og uendelig trist! Og det å måtte innse at dette er noe som ser ut til å eskalere, det er noe som gnager. Jeg kan prøve å lukke øynene og se om det hjelper, noen ganger kan det virke som om det er det samfunnet også gjør. Det hjelper kanskje for noen, men hva med barna som bærer en byrde et barn ikke skal bære, hva med de?
God natt!