Ei syk prinsesse og et hode fullt av bomull.
Sitter her med ei syk prinsesse, side om side sitter vi her i sofaen. Hun nyser og jeg gjesper, hun spør meg om jeg er trøtt, jeg sier ja. Fordi jeg er trøtt, akkurat i dag er jeg veldig trøtt. Jeg kjenner jo at jeg er glad slike dager hører til sjeldenheten, da går det jo an å leve med det.
Men at jeg er trøtt det er ikke så rart, etter en lang amputert natt som nesten føles tyngre ut enn en natt på jobb. Med ei syk prinsesse, hosting og harking ved min side er det jammen ingen lek å få til å sove, nærmest umulig vil jeg heller si. En amputert natt der jeg sovnet tungt bare timer før minsten i sprinkelsenga hadde bestemt seg for at det var på tide å stå opp, og på tide var det jo. Jeg så på klokka, den var halv ni. Den syke prinsessa som lå i en krøll der i senga var også i ferd med å våkne, sakte men sikkert.
Så det var bare å få slept den snart seksogtredve år gamle kroppen min ut av senga, selv om det var tungt, faktisk steintungt. Og hodet mitt, det tror jeg ble igjen i senga. For i dag er ikke hodet helt med meg, føler det er en pakke med «first price» bomull som er festet på toppen der. Mulig hodet faller på plass utover dagen, kanskje hvis jeg får et par timer på øya.
Så sitter vi her da, etter litt frokost og levering av minsten i barnehagen, vi sitter her i den grå utslitte sofaen, side om side. Ei syk prinsesse og et hode fullt av bomull, atsjo og gjesp, det er det det går i akkurat nå. Tror vi bare skal sitte sånn begge to, sitte sånn og bare slappe av, rett og slett bare eksistere. Mulig jeg lukker øynene i håp om å våkne en liten anelse mer opplagt, og kanskje jeg føler meg en smule lettere i den utenom det vanlige tunge kroppen min.
Ute skinner sola, men en ting er sikkert, i dag skinner i alle fall ikke jeg. Jeg føler meg heller som det som raser ned fra taket innimellom, et takras med hodet fullt av bomull. Men nå skal jeg gjøre et forsøk på å sove, for det er i grunn det ensete som frister, i tillegg til sjokolade.
Ha en fin dag 😉