Noen ganger så sitter det ofte i hodet.
Negativitet er noe av det verste jeg vet, og det smitter ofte over på andre. Noen ganger kan jeg ta meg selv i å være det, og noen ganger til og med uten grunn. Men jeg har lært meg evnen til å snu meg selv, jeg har blitt flinkere til å se det som er positivt. Og det er viktig at det er der fokuset bør være, selv på en aldri så mørk regnværsdag. Det er ikke alltid så ille, man må bare lære seg å se det.
Styrt av tankene som svirrer i toppen.
Hvis jeg tenker at jeg er sliten til stadighet, da blir jeg sliten. Hvis jeg tenker at Daniel er helt håpløs hele tiden, da er og blir han håpløs. Hvis jeg stadig tenker at jeg skulle gått ned i vekt og kanskje er litt overvektig, da vil jeg etterhvert overbevise meg selv til å tro på det. Hvis jeg hele tiden skal gå rundt å tenke på at jeg ikke strekker til, vil jeg ikke klare å se at jeg faktisk strekker til, på så mange ting. Hvis man tenker at veien er altfor lang å gå, da blir den gjerne altfor lang. Man styres av tankene, selv om man kanskje ikke er helt klar over det selv.
Men tankene i toppen, de kan faktisk styres.
Selv om jeg innimellom kan ta meg selv i å tenke negativt, har jeg blitt flink til å snu tankene mine. For jeg vet at tankene, til en viss grad, kan styres. Jeg vet at det ikke ganger noen hvis jeg skal gå rundt å se svart på ting. Hvis jeg kommer hjem til kaos etter nattevakt fordi Daniel helt «glemte» bort å rydde kvelden før, da svartner det for meg et lite øyeblikk. Men så klarer jeg å fokusere på det han faktisk gjør som er positivt. Og tro det eller ei, det er faktisk ganske mye. Er jeg trøtt og sliten en dag, hjelper det å si til meg selv at det ikke er så ille. Noen ganger kan jeg tenke at det faktisk er helt greit være trøtt og sliten, uten at det nødvendigvis trenger å være negativt. Når jeg føler at hjertene kun krangler, må jeg spørre meg selv om det egentlig er så ille. En vei er aldri for lang å gå, uansett om den er lang. Men den blir fort for lang, om det er det eneste man fokuserer på.
Men noen ganger, er det faktisk helsvart.
Noen ganger så sitter det ofte i hodet, men ikke alltid. Noen ganger er det faktisk helsvart, uansett om man prøver å ha riktig fokus. Og en sjelden gang bør man tillate seg å være litt negativ, tenke litt pessimistisk. For alt her i livet er jo tross alt ikke positivt. Men det må ikke styre livet ditt og hverdagen din, for da blir det en ond sirkel. Og den kan det være vanskelig å rive seg løs i fra, uansett hvor sterkt man ønsker det.
God kveld 😉