og alt det innebærer
Der ingen kunne tru at noko skulle ligge.
Jeg åpner skuffen der jeg har melet, der ligger det en halvspist pølse. En røkt pølse, den ligger der så fint, mellom alt melet og lukter. Men jeg blir ikke så veldig overrasket, halvspiste pølser, de kan dukke opp over alt her i huset. Jeg tenker på de små søte hendene som har skyld i at den pølsa ligger akkurat der blant posene med mel, da kan jeg jo ikke annet enn å smile.
Tror jeg må prøve meg på noe nytt nå.
Dørstokkmila har kommet for å bli, i alle fall kan det virke sånn på på kjekken med de medfødte Restylanleppene. Han har slått seg til ro med at han har det i tankene, han tenker stadig på å trene. Men som ellers den siste tiden, det blir med tanken. Er egentlig usikker på om han i det hele tatt tenker på det!?
Det er ikke alltid jeg trenger å se meg selv i speilet!
Nattarbeid kan være tung, men det har absolutt sine fordeler! Og nå har jeg jobbet i så mange år at jeg jeg vet hva slags oppgaver som er forbeholdt natta. Så har jeg jo det mest vesentlige i en jobb, nemlig gode kollegaer. Og når jeg får sove godt og mosjonert nok, da er det virkelig helt topp. Men blir det lite søvn og lite mosjon derimot, da føler jeg meg som en zombie med hodet fullt av bomull. Men jevnt over så syns jeg det går ganske så bra, så jeg skal ikke klage.
Fortsett å lese «Det er ikke alltid jeg trenger å se meg selv i speilet»
Endelig er fiskebolla back on track.
Mange dager, mange uker og uendelige lange måneder har jeg nå endelig lagt bak meg. Og gjett om jeg har kjedet meg, noe så inni granskauen også. At lediggang er roten til alt ondt, det tviler jeg ikke på. Selv om jeg er positiv av natur så begynte negativiteten å puste meg i nakken den siste tiden jeg var sykmeldt, og det var ingen god følelse. Så jeg var sjeleglad da beinet mitt og jeg var enige om å begynne å jobbe igjen, og enda mer glad ble jeg da vi kunne begynne å jogge så smått sammen igjen.
Det er mange ting som er kjekt når det fungerer.
Noen ting er jeg svært begeistret for, men bare når det fungerer som det skal. Og det er jo ikke alltid det gjør. Og når det kommer til ting som mobiltelefoner, data og andre tekniske duppeditter så kan jeg vel sammenlignes med de som har grått hår og rullator. Veldig ofte så skjønner jeg ikke bæret, og da trykker jeg på alt som kan trykkes på og håper på det beste.
Fortsett å lese «Det er mange ting som er kjekt, når det fungerer»
Jeg er så stolt av meg og Daniel.
Jeg kan ikke annet enn å være stolt når jeg ser hva jeg og Daniel har klart, vi to sammen. Jeg hadde aldri trodd vi skulle klare det, men jammen så klarte vi det. Men det tok sin tid, veldig lang tid og en god dose tålmodighet. Tålmodighet vi to har flust av, i alle fall jeg.
Men denne gangen mistet vi ikke håpet, vi holdt ut og hadde troa på at det ville gå veien. Selv om vi stadig var skjønt enige om at løpet muligens var kjørt holdt vi motet oppe, selv etter mange dårlige erfaringer. Jeg er så stolt at jeg nesten sprekker, fordi dette hadde jeg ikke trodd var mulig. Men sammen sto vi i det, stødige som fjell begge to.
I dag har jeg sett den fineste gaven som finnes.
I dag har jeg vært så heldig å få være med å se min niese, min ufødte niese vel og merke. Og jeg må jo bare si at det var kjærlighet ved første blikk, og jeg gleder meg stort til den dagen hun kommer ut for å se dagens lys. Er jeg ekstra heldig, så er jeg en av de første hun får hilse på.
Fortsett å lese «I dag har jeg sett den fineste gaven som finnes»
Fra strøkent til bomba på null komma niks.
Jeg har med tiden blitt flinkere til å overse rot, rett og slett fordi jeg skjønte tidlig at jeg ikke hadde noe valg. Da jeg møtte denne betente nelaugingen jeg deler seng med i dag ble det raskt andre boller. Før han kom inn i bildet hadde jeg det alltid strøkent, og det var aldri så mye som en liten hybelkanin å skimte. Så kom han inn i livet mitt, han rotet det rett og slett litt til. Men jeg skjønte jo at jeg måtte endre meg litt for å klare å holde ut med denne prinsen fra «der ingen kunne tru at nokon kunne bu». Du kan jo kanskje si at støvet jeg engang hadde på hjernen ligger nå i alle kriker og kroker her hjemme hos oss, og det kan vel i grunn være like greit? Tror det er letter å leve med litt støv på gulvet enn støv på hjernen, i alle fall så føles det slik nå.
Noe er det faktisk verdt å ha dårlig samvittighet for.
Nei, du kan ikke få noe i dag. Nei, du kan ikke bestandig få noe. Det nytter ikke mase, og det nytter i alle fall ikke å gråte. Du kan spare til det, ønske deg det til jul eller til bursdagen din. Nei du kan ikke få is, heller ikke godteri, vi kan ikke spise det hver dag. Du kan bli så sur du bare vil, men det nytter ikke.
Fortsett å lese «Noe er det faktisk verdt å ha dårlig samvittighet for»
Noen kan tegne og male, men det kan absolutt ikke jeg.
Jeg har alltid drømt om å kunne tegne, men det ligger virkelig ikke i min natur. Jeg får det liksom ikke til, uansett om jeg prøver. Jeg har i alle fall ikke arvet evnen til å tegne, var vel ikke akkurat noe å arve på det området heller!? Kan ikke akkurat si jeg kan huske at gamlingene tegnet så veldig mye fint. Så nei, jeg er nok ikke «arvelig belastet» når det kommer til tegne «skills».
Fortsett å lese «Noen kan tegne og male, men det absolutt ikke jeg»
