og alt det innebærer
Vi skal gifte oss, men det må bli når vi får tid.
Det er snart nøyaktig fem år siden jeg fridde til mannen i mitt liv, og merkelig nok svarte han ja. Egentlig så er det ikke så merkelig, jeg har jo vært prinsessa hans fra første stund. Og innimellom har jeg nok vært litt mer som en heks, men nå liker jo Daniel både prinsesser og hekser, så det var jo ikke så rart at han ville gifte seg med meg.
Fortsett å lese «Vi skal gifte oss, men det må bli når vi får tid»
Ti minutters intervalltrening og tenner på gang.
Da vi var i Spania ble det lite trening, men det ble jo litt snakk om det. Jeg hadde forsåvidt ingen planer om å trene heller. Egentlig hadde vi ingen spesielle planer, vi lot humla suse. Og vi lot oss selv «suse», noe vi tydeligvis hadde behov for.
Fortsett å lese «Ti minutters intervalltrening og tenner på gang»
Så var jeg hjemme igjen hos mine hjerter.
I går kom vi hjem fra Spania, etter en alle tiders tur. En tur jeg sent vil glemme, jeg tror heller ikke de to andre kommer til å glemme den så fort. Og heldigvis allerede i august skal vi tilbake, men da med hele bataljonen.
Men etter en tur uten mann og barn så er det jammen godt å komme hjem igjen. Og det er spesielt godt å komme hjem til noen når du merker at de har savnet deg, det er en fantastisk god følelse.
Nei, så er jeg kanskje ikke tjue år lenger.
Å reke gatelangs i Spania å drikke øl til klokka er fem om morgenen, det setter sine spor for å si det mild. Da jeg våknet på morgenen i dag gikk det opp for meg, jeg er jo faktisk ikke tjue år lenger. Men det er fort gjort å glemme når man har det gøy i godt selskap, og i går tror jeg vi følte oss som viltre ungdommer alle tre. At vi hadde det gøy, det er det ingen tvil om. Latteren satt løst og skravla gikk i ett, og natta den kom så altfor fort. Klokka nærmet seg to da vi var de siste gjestene som forlot baren, tok til fornuft og snublet oss hjem til leiligheten. Og da jeg kikket på klokka før hodet traff puta i natt hadde klokka faktisk passert fem, og tanken slo meg, vi burde nok ha lagt oss litt før. Men vi hadde det jo så gøy, og man kan jo ikke bare gå å legge seg da.
Fortsett å lese «Nei, så er jeg kanskje ikke tjue år lenger»
Altfor mye tøy i en altfor liten koffert.
Kofferten er pakket, men kun i hodet. Og det jeg har i hodet kommer aldri til å få plass i den lille kofferten min. Jeg har dårlig erfaring når det kommer til å pakke, i alle fall når det er begrenset hvor mye jeg kan ha med meg. Men ærlig talt, hvor mye trenger jeg egentlig å pakke for noen dager i Spania?
Jeg føler meg i grunn ganske rik.
Jeg føler meg i grunn ganske så rik, kanskje ikke akkurat når det kommer til penger. Men når det gjelder alt annet som betyr noe, da føler jeg meg faktisk rik. Selv om verken jeg eller Daniel har bikket millionen når det kommer til lønn, så har vi det faktisk utrolig fint. Men vi lever heller ikke over evne, og ingen av oss har behov for å fremstå som noe annet enn det vi er. Jeg er flink til å spare, og Daniel sparer på tomme doruller mens han satser på det beste. Men så har jeg vokst opp med foreldre som har lært meg fordelene ved å spare, jeg fikk det vel nesten inn med morsmelka. Og det er noe jeg er veldig glad for i dag.
Men jeg føler meg faktisk rik uten en milion i lønn, og den rikdommen den kan ikke kjøpes for penger.
Una cerveza por favor.
Om ikke mange dager flyr jeg avgårde til Spania, sammen med godt selskap av to nydelige damer. To nydelige damer som sikkert gleder seg like mye som meg til og bare sitte på terrassen å drikke så mye god øl som mulig, uten å stresse med noen som helst ting.
Det er mandag, en ny uke står for tur.
I dag er det mandag igjen, og denne uka, da skal jeg prøve å få presset inn en treningsøkt eller to. Føler jeg har lagt litt på latsiden i det siste, du kan jo kanskje si at jeg følger i Daniel sine fotspor for tiden. Og det kan jeg jo ikke, hvem skal dra oss i gang da? Plutselig sitter vi i sofaen begge to og bare tenker på at vi burde ha trent, mens vi drikker øl, og trøster oss med at vi begge starter et bedre liv til neste uke, eller uka etter.
Jeg hadde store planer om en aldri så liten intervalløkt på mølla før jobb til natta, men den økten ble byttet ut med potetgull og sjokolade. Så jeg er glad for at det er tirsdag i morgen, tirsdag og fotballtrening.
Daniel sviktet ikke det, ble en nydelig kake.
På vei hjem fra vakt tidlig på morgenen slo det meg at det på mange måter er positivt å jobbe på natta. Det er ikke trafikk når jeg skal på jobb, og det er heller ikke trafikk når jeg skal hjem igjen. Noe som passer meg ypperlig, fordi jeg er en smule utålmodig i trafikken. Men det kan jo skje en sjelden gang, at jeg kommer bak en eller annen søndagskjører, som verken haster til eller fra jobb. Og da hender det at jeg blir litt varm på ørene, og kanskje kommer det noen gloser også. Men stort sett så går det strake veien, og det liker jeg. Jeg er ikke akkurat ute i god tid heller, før jeg kan kjøre til jobb så skal jeg gjerne ordne både det ene og det andre . Og i det jeg sitter i bilen har jeg ikke tid til å komme bak sinkere, fordi da kommer jeg for sent på jobb. Og når jeg skal hjem igjen, da kommer jeg meg aldri avgårde når jeg slutter. Ikke vet jeg hvorfor, men sånn er det bare.
Fortsett å lese «Daniel sviktet ikke, det ble en nydelig kake»
Så får jeg overlate kaka til Daniel.
Bursdagsfeiring og jobb, det er ikke akkurat den beste kombinasjonen. Men det går jo det også, alt går om man er innstilt på det. Det er i alle fall min erfaring. Selv om det hele kan føles som et aldri så lite maraton.
