@beate, Author at Dama til Daniel

Skal det være slimkule eller to

IMG 0749 169x300 - Skal det være slimkule eller to

Skal det være en slimkule eller to?

Har du en syvåring i hus så er det nærliggende å tro at du vet hva grønne slimkuler er. Det vet vi i alle fall godt her i huset, fordi det er stadig snakk om slimkuler, Taurus, eller en og annen livspuck. Og ikke sjelden sitter vi benket foran tv en lørdags kveld, store som små for å se på Labyrint. Og jeg er vel den som lever meg mest inn i det. Jeg sitter gjerne og heier på barna som er med, roper at de må skyndte seg og passe seg for Taurus. Slik at de ikke blir slimet ned, for det kan vi jo ikke ha noe av.

Fortsett å lese «Skal det være slimkule eller to»

Får ikke sove, men jeg må sove

Får ikke sove, men jeg må sove.

Nå må jeg sove, nå må jeg sove, nå må jeg sove! Det lå jeg og tenkte helt frem til kokken var halv tre, natt til i dag. Først lå jeg på den ene siden i noen minutter, så på den andre siden. Så litt på ryggen før jeg ga magen et forsøk, men til ingen nytte. Slik holdt jeg på i lange tider, akkurat der og da føltes det som en evighet. Trøtt som en strømpe var jeg også, men søvnen den lot vente på seg. Og mens jeg ventet snurret jeg meg rundt og rundt, i håp om å finne en god sovestilling. Så var det litt for varmt også, men så ble det litt for kaldt. Tro det eller ei, i tillegg så begynte jeg å klø litt også, fryktelig irriterende. Men som om ikke det var nok, så var også puta mi helt ubrukelig, ubehagelig og vond.

Fortsett å lese «Får ikke sove, men jeg må sove»

Stemmer det, vi er jo kjærester også

Stemmer det, vi er jo kjærester også.

Herregud, jeg har jo en kjæreste. Det hadde jeg nesten glemt, men heldigvis kom jeg på det nå. Er fort gjort å glemme at man er kjærester når man har barn som krever oppmerksomheten fra morgen til kveld, og kanskje litt på natten også.

Fortsett å lese «Stemmer det, vi er jo kjærester også»

Det er helt greit det, jeg kan være en bæsj

Det er helt greit det, jeg kan være en bæsj.

Når en har små barn må en tåle litt, og en god dose tålmodighet kommer ofte godt med. Så jeg er glad jeg har sanket litt tålmodighet på min vei, fordi den var heller litt slunken før vi fikk barn. Fordi disse små hjertene kan virkelig få frem det verste i meg, og noen ganger føler jeg at jeg er litt på nippen til å bli gal. Men nå kan jeg vel ikke akkurat bli noe jeg allerede er, så da trenger jeg jo egentlig ikke bekymre meg noe videre over det.

Stort sett er jeg tålmodig og sindig, både med barna og Daniel. Kanskje ikke like tålmodig og sindig med han som med barna, men det kan han jo ikke akkurat vente. Men det hender at begeret renner over for meg også, men det er heldigvis ikke så ofte. Fordi da hadde jeg gått rundt med konstant dårlig samvittighet, fordi den samvittigheten gnager så altfor fort.

Fortsett å lese «Det er helt greit det, jeg kan være en bæsj»

Dorullholder og klesskap, kan det virkelig være nødvendig

Dorullholder og klesskap, kan det virkelig være nødvendig?

Dorullholder, det kan da ikke være nødvendig å ha. Fordi dorullen den henger stort sett aldri der den skal, den kan ligge på de mest utenkelige plassene. Enten er det de små hjertene våre som har vært der, eller så er det Daniel som ikke helt har forstått meningen med en dorullholder. Fordi sånn jeg har forstått det så kan rullen like godt stå i vinduet, på vasken eller ligge på gulvet. Kanskje det er lettere å få tak i den når man har mobilen i den ene hånda og skal tørke med den andre. Ville jo tro det var enklere om den hang på sin plass, men ikke vet jeg.

Fortsett å lese «Dorullholder og klesskap, kan det virkelig være nødvendig»

Syv år siden jeg la meg under kniven for første gang

Syv år siden jeg la meg under kniven for første gang.

Over alt hvor jeg går får jeg høre om denne tiden, den som går så altfor fort. Og jeg sier det jo også selv, tiden, den bare flyr avgårde i en rasende fart. Og ja, den flyr fortere når man har fått ett barn eller flere. Og den flyr visstnok enda fortere når man blir gammel og grå med løstenner, løstenner som kanskje ikke passer engang. Så mens tiden flyr så er det viktig i huske å nyte den til det fulle, noe jeg stadig må minne meg selv på. Fordi når løstenner er et faktum, da er det for sent å nyte det som var.

Fortsett å lese «Syv år siden jeg la meg under kniven for første gang»

Tre gjørmete klumper og et tomt ølfat

Tre gjørmete klumper og et tomt ølfat.

En fin lørdag er ved veis ende, en lørdag full av saule og gjørme. Men saule og gjørme kan jo være fint det, men ikke nødvendigvis i hele gangen og på alt av tøy. Noe som var tilfellet tidligere i dag da det største hjertet vårt kom hjem med to venninner, det så ut som om de hadde hatt seg et aldri så lite gytjebad, og det med klærne på. Hadde jeg ikke kjent de på stemmen hadde jeg neppe kjent de igjen i det hele tatt, og det sier litt om omfanget av denne gjørmen. Forklaringen de kom med var at de hadde ramlet, noe vi selvfølgelig trodde fullt og helt på?!! Litt merkelig var det da at de så ut som tre vandrende gjørmeklumper, fordi det var akkurat det de så ut som. Men de hadde jo faktisk ramlet, og vek ikke et sekund fra sin litt snodige forklaring. Så hvordan kunne vi da mistenke og tro noe annet, våre barn snakker jo alltid sant?!

Fortsett å lese «Tre gjørmete klumper og et tomt ølfat»

Jesus Kristiansen, gi meg styrke

Jesus Kristiansen, gi meg styrke.

Enda en nattevakt er over og hjem bærer det, litt trøtt og kjørt i hodet. Men alt går, så lenge bilen går. Og det gjør den, selv om turen hjem går saktere enn vanlig. Tror oldemor kjører foran meg, og hun er ikke akkurat skapt for fart og spenning. Er litt typisk for meg, å havne bak sinkere i trafikken. Jeg må fokusere og konsentrer meg for å holde stø kurs, nå vil jeg hjem å sove. I dag skal jeg sove lenge, skal i alle fall prøve. Men selv hvor hardt jeg prøver, så er det sjelden jeg klarer å sove så veldig lenge. Men med tre barn++, så føler jeg meg rustet for det meste. Om det gjelder lite søvn eller andre ting.

Fortsett å lese «Jesus Kristiansen, gi meg styrke»

Daniel elsker å svinge seg på kjøkkenet

Daniel elsker å svinge seg på kjøkkenet.

Jeg og Daniel, vi elsker mat. Han lager maten, jeg elsker den. Og stort sett er det han som står for matlagingen her i huset, og det passer i grunn veldig fint for meg. Slik har det vært de siste årene vi har vært i sammen, og regner ikke med det blir noen forandring på det med det første. Daniel sin plass er på kjøkkenet og i senga, og der tror jeg han trives godt.

Fortsett å lese «Daniel elsker å svinge seg på kjøkkenet»

Vi kvinner kan være vår egen største fiende

Vi kvinner kan være vår egen største fiende.

I dag er det den internasjonale kvinnedagen, en viktig og bra dag. Selv om jeg må innrømme at jeg ikke gjør noe særlig ut av den, den kommer og går som alle andre dager. Mulig jeg burde gått i tog, kjempet og stått opp for kvinner som ikke har det like bra som meg. Fordi jeg mener det er mange kamper som fortsatt må kjempes, ting har blitt bedre, men ikke bra nok. Dessverre lider kvinner verden over, også i lille Norge.

Fortsett å lese «Vi kvinner kan være vår egen største fiende»