og alt det innebærer
I mange år har jeg gått og drømt om å delta på hinderløpet Toughest i Oslo. Har ofte tenkt på den deilige følelsen av å snuble inn i mål heldekket av gjørme på toppen av Holmenkollen. Fortsett å lese «Skjønner jo at jeg må bli sterkere»
Nylig var vi to uker i Spania, to deilige uker på mange måter. Sol, bading og altfor mye av god mat og drikke. Sammen med noen av favorittene i livet mitt. Fortsett å lese «Gleder meg allerede til neste gang»
Er det en ting jeg føler jeg har hatt lite av i sommer, så er det dødtid. Kan ikke huske jeg har kjedet meg et sekund. Fortsett å lese «For en gøy men hektisk sommer det har vært»
Jeg sitter her i min vakre bikini og fryser, jeg hoster harker og nyser. Sommeren er her og jeg har ryddet bort mine slalomski, men gradestokken har såvidt bikket ti. Fortsett å lese «Hvor blir det av sommeren, sola og varmen»
Noe av det verste jeg vet er rot og kaos over hele linja. Merkelig nok består hele huset vår av rot og kaos. Eller det er i grunn ikke så merkelig, når resten av familien simpelthen elsker rot og kaos. I alle fall kan det virke sånn. Fortsett å lese «Jeg lurer på når det skal synke inn»
Når Daniel ser skatter er det ofte skrot jeg ser, egentlig har vi ikke plass til noe mer. En hardbarka horder fra der ingen kunne tru at nokon kunne bu, vi har masse plass, det er bare å stu.
Stadig finner nye skatter veien til vår garasje, i mitt ansikt kan du skimte aldri så liten grimase. Skrot så langt øyet kan se, jeg vet ikke om jeg skal grine eller le.
Daniel samler på alt han finner, men han merker sjeldent om noen vakre skatter forsvinner. Hvis jeg får ryddet de bort, kommer det nye ganske så fort.
En ryddig garasje kan jeg bare glemme, en horder fra Nelaug kan man jo aldri temme. Han elsker alle skattene jeg ikke liker, alt fra fine kopper til sjeldne spiker.
Vakre skatter eller bare skrot, en ting er sikkert det blir et evig kaos og skikkelig rot. Plankebiter, sjeldne spikre og kopper med skår, kanskje jeg skal pakke det inn å gi han det til jul i år?
Når jeg kvitter meg med en skatt kommer han tilbake med fem, kanskje noe han så for seg kunne ha passet i vårt hjem. Men noen ganger må jeg jo si nei, kan nok være han blir litt lei.
Jeg vil ikke ha flere skatter nå, men det kan horderen fra Nelaug ikke forstå. Han tenker bare mer, mer og atter mer. Men skrot er virkelig det eneste jeg ser. Stadig snubler jeg i en skatt ute i vår garasje, det er simpelthen ikke lenger noen passasje.
Skattene kommer og skattene går, rart jeg ikke har fått grått hår. Nå skal jeg ut å rydde noen skatter bort, lite merker han om jeg gjør det fort. Et skatteforbud skal jeg få på plass, kan tenke meg han syns jeg er litt kvass.
Ha en fin dag med skatter eller skrot, har man mye av alt blir det uansett bare rot;)
Et lite dikt skrevet for Daniel som elsker å bade.
Jeg elsker å bade i mitt kar, vasker han godt han som gjorde meg til far.
Skrubber grundig min flotte kropp og mitt tykke hår, beskuer fort mine slanke lår.
Altfor mye deilig skum og varmt vann, her ligger jeg, en skikkelig mannemann.
Marinerer meg lenge, time etter time, noen ganger helt i svime.
En ting er sikkert, jeg blir skikkelig ren. Er jo i utgangspunktet ganske så pen.
Ut jeg stiger av mitt flotte kar, i speilet jeg ser en kjekk og stram trebarnsfar.
Dufter nydelig godt, som en vakker Fiol. Kunne kanskje ha trengt litt sol.
En truse må jeg finne et eller annet sted, finner alltids noe å gå med.
Tapper aldri ut vannet jeg har marinert meg i, Beate blir litt sur kan du si.
Er greit å ha litt vann om strømmen skulle gå, men det klarer selvfølgelig ikke hun å forstå.
Gleder meg til neste gang jeg skal legge meg i mitt fine kar, han må ofte vaskes, han som har gjort meg til far.
Ha en fin kveld 😉
Det skal stort sett mye til for å få meg irritert og sur, men er det en som klarer det med glans så er det Daniel. Noen ganger er jeg bombesikker på at han går inn for det.
Når jeg sier jakka skal henge på knaggen så henger han den på stolen. Når jeg stadig vekk må forklarer hva kurvene på vaskerommet er til ser han på meg som om jeg er fra en annen planet.
Han samler fortsatt på tomme doruller, men jeg har ennå ikke sett en eneste nydelig dorullnisse. Så jeg mistenker at han slenger de litt rund for å se om jeg blir litt muggen.
Når jeg har brukt mange kjedelige timer på å rydde og lage orden i alle skuffene på kjøkkenet så har jeg en følelse på at han går over like etterpå, bare for å lage litt kaos.
Enten så blir han stresset av orden, eller så går han «all in» bare for å irritere meg. Eller så er det kanskje litt av begge deler.
Det er ikke sjelden jeg drar meg i håret og spør meg selv hvordan i granskauen vi kan være så ulike.
Men det er jo ikke helsvart. Det er jo mye positivt med denne hunken fra der ingen kunne tru at nokon kunne bu.
Er det noe jeg virkelig setter pris på så er det at han virkelig ikke tar seg selv så høytidelig. Det at han heller står alene med meningene sine heller enn å endre de etter hva som passer seg er også noe jeg virkelig verdsetter.
Er det en ting vi to deler, så er det sansen for særdeles dårlig humor. Og den dårlige humoren har nok vært limet i forholdet vårt når det har skrantet som verst. Så har han jo en egen evne til å vanne blomster.
Jeg elsker å finne på mye tull og fjas. Daniel er med på alt, enten han er klar over det eller ikke.
Har aldri følt på at han syns jeg er så veldig irriterende, men det er kanskje fordi jeg ikke er det. Maser og gnåler som om jeg skulle hatt tenner, men det er kanskje ikke så irriterende. For å være helt ærlig så tror jeg ikke han hører meg heller. Har en lite følelse av at han har selektiv hørsel, i alle fall i nærheten av meg.
Livet er ikke svart-hvitt heldigvis. Det er en berg og dalbane av forskjellige følelser og øyeblikk. Det å være sur og irritert er så altoppslukende, ofte overskygger det mange andre fine ting.
Man må liksom niholde på de gode øyeblikkene og de gode følelsene, for det er jo de som skal ta deg igjennom de dårlige. Selv har jeg mistet taket mange ganger, men heldigvis ikke så lenge.
Daniel roter, roter og roter. Men innimellom all denne rotingen så løfter han meg. Bokstavlig talt så løfter han meg opp i lufta som om han aldri har gjort noe annet. Tror kanskje han syns det er litt tungt, men hva gjør vel det?
Uansett om han ser meg i en harry varmedress fra Venaas eller helt uten en tråd så ser han på meg som om han syns jeg er den fineste han noen gang har sett. Han har alltid gitt meg følelsen av at jeg er fin, noe som kanskje er litt viktigere enn alt det kaoset han etterlater seg.
Hold fokuset på det som er positivt, selv hvor vanskelig det kan være.
I dag da jeg kom fra nattevakt og ble møtt av et vegg til vegg teppe av håndklær på badet oppe. Vegg til vegg teppe av tøy på vaskerommet. Et kjøkken som var ryddig of pent i Daniel sine øyne. Det var generelt et bomba kaos jevnt over det hele. Så jeg ble litt sur da jeg våknet.
Men det er kjedelig å være sur, både for meg selv og de rundt meg. Det spiser opp all energi og smitter dessverre ofte.
Men en sur megge kan jo lett bli bli igjen ho, må bare løftes litt.
Og hva er vel bedre for stemningen enn litt par yoga en stormfull onsdagskveld ?
Det ble litt løfting og andre gøyale ting. Og det fikk oss jammen på bedre humør alle sammen.
Ha en fin dag 😉
En del lærere har skrevet noen dystre innlegg den siste tiden. Må helt ærlig si at jeg får vondt i magen og lurer på hvor vi er på vei. Fortsett å lese «Vi må ta litt bedre vare på lærerne til barna våre»
Kan huske tilbake på da jeg var liten og bodde hos de søte gamlingene mine i det koselige huset på Bergsmyr. Da overnattet jeg og tante Beth hos hverandre så ofte som mulig. Var jo bare noen steg imellom husene våre. Fortsett å lese «Er i grunn ganske koselig med fullt hus»
