og alt det innebærer
For en deilig start på dagen, egentlig.
I dag våknet jeg tidlig, ikke i nærheten av uthvilt engang. Men sånn er det jo rett og slett innimellom når man har tre barn, jobb og har et mål om å komme i form til maraton. Nytter ikke å klage eller være sur av den grunn, da blir det jo bare enda verre. Istedenfor så prøver jeg å innbille meg selv at jeg er hakket mer opplagt enn det jeg i virkeligheten er, det hjelper, i alle fall litt.
En tannbørste eller to på avveie.
Morgenen her i huset er stort sett en smule hektiske, og det er lite rom for å lete etter ting som det burde være unødvendig å lete etter. Men her ligger stort sett ingenting der det skal ligge, jeg kan ikke skjønne at det er mulig engang.
Der sitter han så stram og kjekk.
Ja hunken min han er både stram og kjekk, stram i maska og kjekk på håret. Han er et syn der han sitter, han lever seg inn i et spill han digger noe helt sykt, pang pang pang for alle penga. Han har sagt tusen ganger at jeg bare må prøve det, fordi jeg kommer til å digge det. Men nei Daniel, jeg kommer ikke til å digge det, jeg kommer aldri til å digge pang pang pang. Aldri i livet! Kanskje jeg digget Mario og Luigi en gang i tiden, men det er ikke i nærheten av det spillet du prøver å lokke meg til å spille.
Ja, det er faktisk veldig koselig med bursdag.
Da jeg var liten husker jeg at jeg gledet meg stort til hver gang jeg hadde bursdag, dette var høydepunktet hvert år. Og jeg kunne ikke bli eldre fort nok. Jeg husker godt hvor stort det var å bli atten år, jeg fikk lappen og kunne kjøpe øl uten falsk legitimasjon for første gang. Det var en fantastisk befriende følelse, jeg kjenner fortsatt et snev av den følelsen om jeg lukker øynene og kjenner etter.
Fortsett å lese «Ja, det er faktisk veldig koselig med bursdag»
Sofatrening med Daniel.
Det er jammen ikke alltid tiden strekker til, og det merkes virkelig til tider. Og når jeg våkner etter nattevakt og det nesten er kvelden, da kan vi i alle fall glemme at tiden strekker til.
Et siste krampetak fra vinteren.
Påska er på hell og ute laver snøen ned som bare det. Så før våren får slippe til så ser det ut som om vi må kose oss med vinteren, i alle fall en liten stund til. Men det er jo fint med vinter, selv om det er på høy tid at den slipper taket nå. Kjenner at det hadde smakt godt med vår nå, selv om jeg er aldri så glad i vinteren. Alt til sin tid!
Den perfekte påsken.
Påsken er her for fullt, og jeg må ærlig innrømme at jeg ikke merker så mye til den. Det eneste jeg har merket er at det vrimler av folk på butikken ifra de åpner og til de stenger. Og ikke minst, at man kan handle godteri så billig at det gjør vondt i tennene. Men ellers så er det lite som vitner om at det er påske for min del.
Lei av å ligge med en skaumann!
Jeg sa en gang at hårete menn var fint, men da mente jeg litt hårete menn. Og da gikk jo Daniel «all in», som vanlig, med et litt vel hårete resultat. Han ble til slutt så hårete at jeg verken kunne se den fine munnen eller det yndige ansiktet hans, så det ble mildt sagt litt i overkant
I kveld, da må jeg nødt til å legge meg tidlig.
Noen ganger når jeg våkner om morgenen føler jeg meg så trøtt, og det skyldes nok delvis at jeg ikke klarer å få lagt meg på kvelden. Stadig tenker jeg at jeg må få lagt meg tidligere, mens jeg innerst inne vet hvor vanskelig det er å komme seg i seng. Det å få lagt seg tidlig høres i grunn ut som en lett oppgave, men når kvelden kommer er det jammen ikke så lett som det høres ut til.
Fortsett å lese «I kveld, da må jeg nødt til å legge meg tidlig»
Vi skal gifte oss, men det må bli når vi får tid.
Det er snart nøyaktig fem år siden jeg fridde til mannen i mitt liv, og merkelig nok svarte han ja. Egentlig så er det ikke så merkelig, jeg har jo vært prinsessa hans fra første stund. Og innimellom har jeg nok vært litt mer som en heks, men nå liker jo Daniel både prinsesser og hekser, så det var jo ikke så rart at han ville gifte seg med meg.
Fortsett å lese «Vi skal gifte oss, men det må bli når vi får tid»
