og alt det innebærer
I mange år har jeg gått og drømt om å delta på hinderløpet Toughest i Oslo. Har ofte tenkt på den deilige følelsen av å snuble inn i mål heldekket av gjørme på toppen av Holmenkollen. Fortsett å lese «Skjønner jo at jeg må bli sterkere»
Er det en ting jeg føler jeg har hatt lite av i sommer, så er det dødtid. Kan ikke huske jeg har kjedet meg et sekund. Fortsett å lese «For en gøy men hektisk sommer det har vært»
Når Daniel ser skatter er det ofte skrot jeg ser, egentlig har vi ikke plass til noe mer. En hardbarka horder fra der ingen kunne tru at nokon kunne bu, vi har masse plass, det er bare å stu.
Stadig finner nye skatter veien til vår garasje, i mitt ansikt kan du skimte aldri så liten grimase. Skrot så langt øyet kan se, jeg vet ikke om jeg skal grine eller le.
Daniel samler på alt han finner, men han merker sjeldent om noen vakre skatter forsvinner. Hvis jeg får ryddet de bort, kommer det nye ganske så fort.
En ryddig garasje kan jeg bare glemme, en horder fra Nelaug kan man jo aldri temme. Han elsker alle skattene jeg ikke liker, alt fra fine kopper til sjeldne spiker.
Vakre skatter eller bare skrot, en ting er sikkert det blir et evig kaos og skikkelig rot. Plankebiter, sjeldne spikre og kopper med skår, kanskje jeg skal pakke det inn å gi han det til jul i år?
Når jeg kvitter meg med en skatt kommer han tilbake med fem, kanskje noe han så for seg kunne ha passet i vårt hjem. Men noen ganger må jeg jo si nei, kan nok være han blir litt lei.
Jeg vil ikke ha flere skatter nå, men det kan horderen fra Nelaug ikke forstå. Han tenker bare mer, mer og atter mer. Men skrot er virkelig det eneste jeg ser. Stadig snubler jeg i en skatt ute i vår garasje, det er simpelthen ikke lenger noen passasje.
Skattene kommer og skattene går, rart jeg ikke har fått grått hår. Nå skal jeg ut å rydde noen skatter bort, lite merker han om jeg gjør det fort. Et skatteforbud skal jeg få på plass, kan tenke meg han syns jeg er litt kvass.
Ha en fin dag med skatter eller skrot, har man mye av alt blir det uansett bare rot;)
Kan huske tilbake på da jeg var liten og bodde hos de søte gamlingene mine i det koselige huset på Bergsmyr. Da overnattet jeg og tante Beth hos hverandre så ofte som mulig. Var jo bare noen steg imellom husene våre. Fortsett å lese «Er i grunn ganske koselig med fullt hus»
Jeg elsker jula, det har jeg alltid gjort. Syns virkelig det er en koselig tid, en tid jeg alltid går inn i med en indre ro, glede og en liten klype stress. Fortsett å lese «En surra svinesteik i motvind»
Det er ingen hemmelighet at jeg og Daniel er to ytterpunkter når det kommer til rydding og orden. Jeg elsker det, men tror ikke at han gjør det. Noen ganger lurer jeg på om det er noe av det verste han vet. Fortsett å lese «For noen magiske dager det har vært.»
Stort sett er det lite lyd eller leven med de to søte polarhundene vi har. De er i grunn ganske greie å ha med å gjøre, på alle måter. Hvis man ser bort fra den verste røytingen når håret ligger som et vegg til vegg teppe her. Fortsett å lese «Rett etter at jeg hadde sovnet begynte levenet»
Nå må du huske å ta jakka di, den du har slengt fra deg på gulvet. Sokkene dine, de skal ikke ligge i sofaen. Tok du alt skjegget i vasken når du barberte deg? Hallo, hører du i det hele tatt det jeg sier? Fortsett å lese «En kravstor jævel som bare gnåler»
Mobbing har foregått så lenge jeg kan huske tilbake i mitt liv. Jeg kan ikke si selv at jeg har blitt mobbet, men det var alltid noen som ertet litt innimellom. Jeg ertet nok sikkert selv også, eller kanskje de jeg ertet oppfattet det som mobbing. For hvor går egentlig grensa mellom mobbing og erting? Fortsett å lese «Store og små troll som mobber»
Hvis noen hadde sagt til meg for tjue år siden at en vakker dag kommer jeg til å stå på Treungenfestivalen og selge mat, da hadde jeg ledd meg skakk. Men nå ler jeg meg skakk fordi jeg har gjort akkurat det for andre året på rad, og det har vært så fantastisk gøy.
