I kjelleren kan mye skje.

I kjelleren kan mye skje.

Det å være i kjelleren er for mange kanskje forbundet med noe negativt. Et sted man er innimellom i livet, et sted der alt kan virke helsvart og håpløst. Et sted man aller helst kanskje ikke ønsker å komme. Men så er det jo så klart forskjell på hva som er grunnen til at man er i kjelleren.

Men jeg har tenkt litt på det med det med å være i kjelleren i det siste. Og er det noe jeg har funnet ut så er det at jeg liker meg litt der. Da er jeg på et sted der jeg kjenner på følelser som gir meg en enorm indre styrke. Men jeg kan også kjenne på motløsheten som fyller kroppen min innimellom.

Men i kjelleren kan mye skje, og det er absolutt ikke utelukkende negativt. I alle fall ikke for meg.

Oppsøker eventyr som kan få meg i kjelleren.

Her om dagen bestemte jeg meg for å gå en tur med Ailo og Alma, gå helt uten mål og mening. Eller det er ikke helt sant, målet var å gå og se hvor langt disse halvgamle beina mine tok meg før tidsklemma pustet meg i nakken. Jeg endte på litt over fire mil. Fortsett å lese «I kjelleren kan mye skje.»

Daniel elsker skattene jeg ikke liker

Daniel elsker skattene jeg ikke liker.

Når Daniel ser skatter er det ofte skrot jeg ser, egentlig har vi ikke plass til noe mer. En hardbarka horder fra der ingen kunne tru at nokon kunne bu, vi har masse plass, det er bare å stu.

Stadig finner nye skatter veien til vår garasje, i mitt ansikt kan du skimte aldri så liten grimase. Skrot så langt øyet kan se, jeg vet ikke om jeg skal grine eller le.

Daniel samler på alt han finner, men han merker sjeldent om noen vakre skatter forsvinner. Hvis jeg får ryddet de bort, kommer det nye ganske så fort.

En ryddig garasje kan jeg bare glemme, en horder fra Nelaug kan man jo aldri temme. Han elsker alle skattene jeg ikke liker, alt fra fine kopper til sjeldne spiker.

Vakre skatter eller bare skrot, en ting er sikkert det blir et evig kaos og skikkelig rot. Plankebiter, sjeldne spikre og kopper med skår, kanskje jeg skal pakke det inn å gi han det til jul i år?

Når jeg kvitter meg med en skatt kommer han tilbake med fem, kanskje noe han så for seg kunne ha passet i vårt hjem. Men noen ganger må jeg jo si nei, kan nok være han blir litt lei.

Jeg vil ikke ha flere skatter nå, men det kan horderen fra Nelaug ikke forstå. Han tenker bare mer, mer og atter mer. Men skrot er virkelig det eneste jeg ser. Stadig snubler jeg i en skatt ute i vår garasje, det er simpelthen ikke lenger noen passasje.

Skattene kommer og skattene går, rart jeg ikke har fått grått hår. Nå skal jeg ut å rydde noen skatter bort, lite merker han om jeg gjør det fort. Et skatteforbud skal jeg få på plass, kan tenke meg han syns jeg er litt kvass.

Ha en fin dag med skatter eller skrot, har man mye av alt blir det uansett bare rot;)

 

 

 

 

 

Er i grunn ganske koselig med fullt hus

Er i grunn ganske koselig med fullt hus.

Kan huske tilbake på da jeg var liten og bodde hos de søte gamlingene mine i det koselige huset på Bergsmyr. Da overnattet jeg og tante Beth hos hverandre så ofte som mulig. Var jo bare noen steg imellom husene våre. Fortsett å lese «Er i grunn ganske koselig med fullt hus»

For noen magiske dager det har vært.

For noen magiske dager det har vært.

Det er ingen hemmelighet at jeg og Daniel er to ytterpunkter når det kommer til rydding og orden. Jeg elsker det, men tror ikke at han gjør det. Noen ganger lurer jeg på om det er noe av det verste han vet. Fortsett å lese «For noen magiske dager det har vært.»

Rett etter at jeg hadde sovnet begynte levenet

Rett etter at jeg hadde sovnet begynte levenet.

Stort sett er det lite lyd eller leven med de to søte polarhundene vi har. De er i grunn ganske greie å ha med å gjøre, på alle måter. Hvis man ser bort fra den verste røytingen når håret ligger som et vegg til vegg teppe her. Fortsett å lese «Rett etter at jeg hadde sovnet begynte levenet»