og alt det innebærer
Før var trening noe av det beste Daniel visste om. Nå tror jeg at det er noe av det verste han kan tenke seg. Før gjorde han det så ofte han fikk anledning. Nå finner han sjelden eller aldri den anledningen.
Hvis jeg hadde hatt fem dager kun til meg selv, da hadde jeg fått skikkelig orden her hjemme. Jeg hadde virkelig benyttet meg av tiden jeg hadde. Men rasstappen, han må ha hatt vanvittig mye å gjøre. For det er ikke mye han har rukket. Fortsett å lese «Rasstappen har hatt mye å gjøre»
Stort sett så trives jeg veldig godt her jeg bor nå. Innerst kunne jeg ikke tenke meg å flytte. Men i hodet mitt har jeg flyttet mange ganger allerede.
Å pakke til tur er ikke bestandig så lett, og det kan by på mange utfordringer. Det er ikke som den gangen da jeg kun skulle pakke til meg selv, noe som for så vidt ikke alltid var en dans på roser det heller.
Fortsett å lese «Å pakke til tur»Før i tiden da jeg var ung, hadde jeg stort sett alt på stell. Men nå er det andre boller, for å si det mildt. Her i huset er det absolutt ikke alltid på stell, og jeg har på en måte akseptert at det er sånn det er. Men noen ganger så blir jeg så stresset og sur, at det går helt rundt for meg. Hvis alt blir kaos i hjemmet, blir det kaos i hodet mitt også. Men hvis jeg klarer å ha et noenlunde system, så klarer jeg å holde hodet kaldt. Og jeg har jo skjønt at det går an å ha system i rotet. Og hvis Daniel da kan klare å la være å rote i systemet, da klarer vi oss. Men det er ikke alltid han klarer.
Nå sitter jeg her, stapp mett på kake. Spiste muligens noen stykker etter at jeg hadde bestemt meg for at jeg hadde fått nok. Men som sikkert så mange vet, så kan det være litt vrient å stoppe i tide. Særlig når det er en skikkelig god kake som bare ligger der og roper på meg. Da klarer i alle fall ikke kakemonsteret på Glastadheia å begrense seg.
Fortsett å lese «Glad jeg ånder og lever for en helårs versjon»
Redsel kan ofte komme i veien for enkelte ting her i livet. Og noen ganger, så er det kanskje like greit. For når det er en reell fare for at man faktisk kan komme til skade, da vil jeg faktisk påstå at det innimellom kan være positivt med redsel.
Fortsett å lese «Redselen for å bli skadet ble litt for stor»
Jeg tror Daniel går med en drøm om at vi skal få til litt par yoga snart. Usikker på om han vet helt hva det dreier seg om, for kroppen hans egner seg i grunn ikke til slikt. Men jeg gjør jo alt for prinsen, så par yoga det skal han få. Håper bare på at vi kan ta det innendørs nå som det snør sidelengs ute.
Kjekken er i grunn litt for stiv, og da snakker jeg selvfølgelig om kroppen hans. Den stivheten som ikke kommer og går, men den som er der konstant. Den som gjør han så avhengig av skohornet han aldri finner, den som mest sannsynlig kommer til å sette en stopper for drømmen om yoga. Men stiv eller ei, det skal jo i alle fall gjøres noen gode forsøk. Fortsett å lese «Daniel har en drøm om par yoga»
At jeg en periode strevde med å få litt fart på samboeren min som var blitt en smule ølglad er vel ingen hemmelighet? Han som lot hår og skjegg vokse i takt med den svulmende ølmage sin. Han som elsket makspuls, ble litt for komfortabel med å sitte i sofaen med hvilepuls og en kald øl. Han som stadig lovet meg å starte å trene litt igjen, men kanskje ikke med det samme. Kanskje etter jul eller påske eller kanskje neste år. Ikke rart jeg selv tenkte, kanskje aldri.
Fortsett å lese «Det var det som måtte til for å få Daniel ut»
Det å gi komplimenter kan være vanskelig. Men det å få komplimenter, det ser ut til å være enda vanskeligere for mange. Det virker som om mange har problemer med å ta det til seg. Men hvorfor er det sånn, hvorfor er det så vanskelig og bare si takk? Når noen sier du er fin, så sier de det mest sannsynlig fordi du er det? Ikke for at du skal motsi dem og diskutere det. For enkelte ting er rett og slett ikke oppe til diskusjon. Fortsett å lese «Hvorfor er det så vanskelig å si takk»
