Syv år siden jeg la meg under kniven for første gang.
Over alt hvor jeg går får jeg høre om denne tiden, den som går så altfor fort. Og jeg sier det jo også selv, tiden, den bare flyr avgårde i en rasende fart. Og ja, den flyr fortere når man har fått ett barn eller flere. Og den flyr visstnok enda fortere når man blir gammel og grå med løstenner, løstenner som kanskje ikke passer engang. Så mens tiden flyr så er det viktig i huske å nyte den til det fulle, noe jeg stadig må minne meg selv på. Fordi når løstenner er et faktum, da er det for sent å nyte det som var.
En fin lørdag er ved veis ende, en lørdag full av saule og gjørme. Men saule og gjørme kan jo være fint det, men ikke nødvendigvis i hele gangen og på alt av tøy. Noe som var tilfellet tidligere i dag da det største hjertet vårt kom hjem med to venninner, det så ut som om de hadde hatt seg et aldri så lite gytjebad, og det med klærne på. Hadde jeg ikke kjent de på stemmen hadde jeg neppe kjent de igjen i det hele tatt, og det sier litt om omfanget av denne gjørmen. Forklaringen de kom med var at de hadde ramlet, noe vi selvfølgelig trodde fullt og helt på?!! Litt merkelig var det da at de så ut som tre vandrende gjørmeklumper, fordi det var akkurat det de så ut som. Men de hadde jo faktisk ramlet, og vek ikke et sekund fra sin litt snodige forklaring. Så hvordan kunne vi da mistenke og tro noe annet, våre barn snakker jo alltid sant?!
Enda en nattevakt er over og hjem bærer det, litt trøtt og kjørt i hodet. Men alt går, så lenge bilen går. Og det gjør den, selv om turen hjem går saktere enn vanlig. Tror oldemor kjører foran meg, og hun er ikke akkurat skapt for fart og spenning. Er litt typisk for meg, å havne bak sinkere i trafikken. Jeg må fokusere og konsentrer meg for å holde stø kurs, nå vil jeg hjem å sove. I dag skal jeg sove lenge, skal i alle fall prøve. Men selv hvor hardt jeg prøver, så er det sjelden jeg klarer å sove så veldig lenge. Men med tre barn++, så føler jeg meg rustet for det meste. Om det gjelder lite søvn eller andre ting.
En sko her, litt lego der, her er det ting så langt øyet kan se. Kjoler, bamser, dukker og allverdens med ting. Tror det er en meningen med at det skal ligge strødd rundt i huset, i alle fall så tro jeg det er det jentene mener. Vi rydder på plass, vips, så ligger tinga strødd igjen. Litt her og litt der, over alt ligger det ting.
Feige mennesker som alltid vil være innafor med alle, det har jeg ingen forståelse for. I alle fall ikke når jeg ser hva slags lidelse det kan påføre et annet menneske, akkurat den feigheten, den har jeg virkelig fått så nok av nå. Ja, jeg er faen så lei av feige mennesker. Fortsett å lese «Jeg er faen så lei av feige mennesker»
Å lyge er vel noe vi alle gjør innimellom, på en eller annen måte. Noen ganger er det helt greit med en hvit løgn, fordi den hele og fulle sannhet ikke alltid er det beste. Det finnes mange gode grunner til at man forteller hvite løgner. Men en hvit løgn er harmløs, og stort sett får det ingen konsekvenser om man forteller en hvit løgn i blant. For eksempel om Daniel sier han må på toalettet rett etter middag fordi han helst vil slippe å rydde, eller at jeg sier til ungene at butikken er tom for Nugatti. Det er hvite løgner, løgner som ingen tar skade av og som generelt er helt innafor.
Noen ganger blir jeg litt overgitt, og det er ikke uten grunn. Når jeg kommer til et bad som ser ut som en slagmark, da drar jeg ikke akkurat på smilebåndet. Spesielt ikke når prinsen har sagt at jeg bare må slappe av, fordi han tar det. Han tar det ja, men når da lissom, før påske engang, eller kanskje før jul? Ikke lett å si, fordi det tar gjerne litt lang tid når han sier han skal «ta» det. Og det er ikke alltid man kan vente til hønsa får tenner, da kan resultatet bli lite koselig for å si det mildt. Fortsett å lese «Når Daniel går «all in», da blir det saker.»
Da jeg traff Daniel hadde han lite hår, skikkelig militærsveis. Husker ikke om jeg syntes det var fint eller ei, kanskje fordi sjarmen hans tok fokuset bort fra den snauklipte skallen. Eller så var det rett og slett fordi jeg ikke brydde meg noe særlig om det, kan egentlig ikke huske det. Begynner jo å bli noen år siden jeg snublet over han på bunnpris.
Men nå har ting endret seg drastisk, han er så lang ifra snauklipt som du kan komme, han har rett og slett blitt en hårete fornøyelse hele han. Og selv så mener jeg at det er veldig fint, så lenge man kler det, og har hår til det vel og merke. Hadde kanskje ikke vært like fint om han var tynn i håret, eller om han hadde hatt noen flotte høye viker.
Men nå er han velsignet med en hårmanke på lik linje med en løve, så da er jo ikke viker eller tynn lugg noe problem.
Men nå har ikke Daniel bare mye hår på hodet, men også mye ansiktshår, nærmere forklart skjegg. Mye og langt skjegg, som jeg selv mener kunne vært litt kortere. Men det er jo noe han må bestemme selv, jeg kan ikke legge meg oppi det. Skjegget er jo litt hellig for han, det skal stelles, fønes, greies og oljes. Han pleier skjegget mer enn meg, så blir jo litt sjalu.
Jeg får stadig høre av andre at Daniel må klippe seg, at han har blitt så langhåret. Men skjønner ikke hvorfor han skal det, når både jeg og han selv liker håret som det er. Han trenger ikke på død og liv å ha den kule og hippe sveisen som de fleste mennene i gaten har fått seg, det må da være helt greit.
I tillegg til at jeg syns han er fin så kan jeg øve meg litt på fletting når jeg får lyst. Jeg har lenge lurt litt på hvordan han ville ha sett ut med slettet hår og krøller, så i dag var det på tide å finne det ut.
Han var veldig bekymret for om jeg kom til å svi av han hele kjofsa, og ble til tider veldig utålmodig da håret skulle krølles. Men da han så resultatet etter krølltanga, da ble han på godt humør da.
Endelig er tiden kommet og Daniel skal ta fatt på pappapermisjonen, noe han har gledet seg til lenge nå. Nå skal han kose seg hjemme med minsten, vaske klær, rydde, vaske, lage mat og passe på at det ser noenlunde greit ut. Det førstnevnte er vel det han gleder seg mest til, men det andre hører jo liksom med. Og noen ganger kan man føle seg som klokka, den går og går og aldri kommer til døra, man rydder og rydder men det blir aldri ryddig. Fortsett å lese «Pappa i permisjon»
Søvn er noe vi alle trenger, mer eller mindre. For meg har det stort sett holdt med seks timer, men det var før jeg fikk barn. Nå klarer jeg meg fint med fire om jeg må, men fire usammenhengende timer, det er ikke så bra i lengden. Men det skal egentlig mye til før det går ut over humøret, men i dag er jeg sur, skikkelig sur. I dag har trollet i meg kommet frem, og det hører heldigvis til sjeldenheten.
