og alt det innebærer
Jeg har mange drømmer, noen store og mange små. Noen drømmer er mer oppnåelige enn andre. Og til lørdag skal jeg gjøre en ting jeg har drømt om lenge, men som jeg aldri har fått gjort. Men endelig skal jeg gjøre det, men med litt varierte følelser.
Fortsett å lese «Kanskje en rar drøm»
Vi har lenge pratet om å dra på tur i den norske naturen. Men kan ikke akkurat skryte av at det har blitt så veldig mye av det. Men det handler jo egentlig bare om å få ut fingeren. Selv om vi ikke akkurat har flust med tid, så er ikke det en unnskyldning i seg selv.
Fortsett å lese «Ikke helt Lars Monsen»
For meg er ferie, så lite stress som mulig. Selv om jeg vet at noe stress blir det uansett hva vi foretar oss. Og det som ikke er stress for meg, kan kanskje oppleves stressende for andre. Derfor kan det være sabla gildt å feriere sammen med noen som er i samme båt som meg.
Fortsett å lese ««Fijitime» og hvilepuls»
Jeg er redd for høyder, det har jeg alltid vært. Men jeg liker det litt også, på en merkelig måte. Jeg elsker karuseller høyt oppi i lufta og slike ting. Jeg har store planer om å ta Zipline i Holmenkollen om en ukes tid til. Men det er en ting jeg helst unngår, og det er stiger. Jeg får vondt i magen når jeg ser en stige. For meg så oppleves det som noe svært skjørt og usedvanlig farlig.
Fortsett å lese «Med livet som innsats»
Det er snart 17. mai, og det er stor stas for ungene. Selv prøver jeg å overbevise meg selv om at det er stas. Men jeg vet av erfaring at stresset kommer snikende, uansett hvor mye jeg prøver å unngå det. Selv om jeg stort sett stresser lite, så gjelder det tydeligvis ikke på 17. mai. Det er noe med den dagen som gjør at jeg blir stresset bare ved tanken. Kanskje derfor jeg ikke tenker på den dagen før jeg må. Og siden jeg ikke kan fordra å stresse, så gruer jeg meg alltid litt. Selv om jeg vet det ikke blir så ille, bare vi kommer oss til byen.
Fortsett å lese «Det må være lov å si at det er litt styrete.»
Noen ganger går dagene i en fei, tiden flyr avgårde. Jeg rekker nesten ikke å tenke. Men det er vel sånn det er for de fleste. Jeg gleder meg heller ikke til jeg får bedre tid, for det betyr at hjertene mest sannsynlig ikke har behov for meg på samme måten lenger. Jeg må bli flinkere til å nyte de små øyeblikkene, stoppe opp og leve i nuet.
Fortsett å lese «Jeg skulle så gjerne ha stoppet tiden litt»
Jeg har alltid likt tatoveringer. Jeg var ganske så ung da jeg bestemte meg for at jeg ville tatovere meg, bare jeg ble gammel nok. Og min første tatovering fikk jeg av gamlingene da jeg fylte atten. Jeg husker jeg var så stolt som en hane. Og selv om jeg ikke hadde tatt den samme tatoveringen i i dag, så angrer jeg ikke. Det er et minne, et minne jeg ikke engang kan se. Den er der bak på korsryggen, der det var så innmari hipt å ha det på den tiden.
Fortsett å lese «Tenk om jeg skulle angre»
Jeg har gått med på noe, som jeg kanskje kommer til å angre på. Selv om jeg syns det er utrolig fint. Men om det er fint når du kombinerer det med Daniel Byberg, det er jeg jammen ikke helt sikker på. Er stygt redd for at angeren kommer snikende. Kanskje kommer den snikende sammen med malplasserte koppehåndkle, en paprika og annet koselig kaos.
Fortsett å lese «Kanskje jeg kommer til å angre»
I går hadde jeg bursdag, så var jeg plutselig ett år eldre. Alderen øker, men jeg føler at jeg aldri blir noe særlig eldre i hodet mitt. Det tror jeg aldri at jeg kommer til å bli. Jeg er altfor glad i den delen av meg som er evig ung.
Fortsett å lese «En rørende og fin dag»