Det ble litt for mye ansvar for oss.
Vi voksne har som oftest ansvar for mye, og stort sett så går det i grunn ganske greit. Jeg føler i alle fall det selv. Kanskje noen ting blir overlatt til seg selv, men da er det kanskje snakk om litt mer uviktige ting.
Er det noe som forsømmes her i huset så er det blomster og planter. Noen dør før de har kommet i hus, andre overlever noen uker, kanskje bare noen dager. Vi vanner de noen ganger når vi får tid, hvis vi husker det. Men det er ikke sikkert vi gjør det. Eller så husker vi det kanskje begge to, så mulig det blir for mye vann. For vi kommuniserer aldri når det kommer til blomster og planter. Kanskje derfor vi ikke har så veldig mange. Vi har på en måte skjønt at det ikke er vår sterke siden.
Jeg må jo være ærlig å si at jeg er glad for at Daniel er flinkere til å vanne blomsten min, enn den i vinduskarmen, for den ser litt halvdød ut nå.
Nydelige sommerblomster og et enormt ansvar.
Blomster og planter er nydelig, så absolutt. Skulle virkelig ønske jeg hadde litt grønne fingre, men jeg har virkelig ikke en grønn finger engang. Daniel har et par grønne fingre, men de glimter til kun om sommeren. Inne i huset tror jeg de grønne fingrene går i dvale, for det kan se litt sånn ut.
Men i fjor rett før sommeren var Daniel med papsen til et sted de selger planter, husker ikke helt hva det heter der. Men i alle fall spanderte papsen på oss seks fantastisk fine ampler, snill som han alltid er. Og i følge han måtte vi ha med et slags bole pulver slik at de skulle bli ekstra store og fine.
Seks blomster som skulle vannes hver dag og boles innimellom, åssen skulle vi klare det?
I starten gikk det veldig fint, vi karte og kommunisere og vanne til den store gullmedalje. Kan være de to grønne fingrene til Daniel glimtet til. Eller så glimtet mine fingrer til, selv så lite grønne som de er. Og blomstene, de ble digre og fantastisk fine. Tror aldri jeg har hatt så fine blomster her hos oss. Men det ble litt for mye ansvar for for kjekken og meg.
Kaldsvett av tanken på at blomstene var forsømt.
Jeg hadde blomstene i tanken, morgen som kveld. Jeg tenkte stadig på om vi hadde husket å vanne, og om vi hadde husket å bole de. Og noen ganger måtte vi plukke av de døde blomstene, som var en heldagsjobb i seg selv.
Og uansett hvor hardt vi jobbet for å få blomstene store og fine, så syntes jeg alltid at gamlingene sine var hakket finere. Mulig de stelte litt bedre med de, selv om jeg følte vi stelte våre aldri så godt. Noen ganger da jeg hadde lagt meg, tenkte jeg på om blomstene hadde fått vann. Og hvis jeg var veldig i tvil, slepte jeg meg ut av senga for å sjekke, uansett hvor trøtt jeg var. Jeg ble litt kaldsvett av følelsen av at de var forsømt.
Ønsker meg veldig gjerne blomster.
Jeg blir veldig takknemlig for alt jeg får, og blomstene også. Men jeg følte så på det ansvaret for de seks blomstene at jeg ble i grunn litt svett. Var litt sånn når sommeren var på hell, så var det litt godt at den hektiske gartnertilværelsen min også var på hell. Og det igjen var tilbake til den halvveis døde blomsten vi har i vindu, eller det er vel kanskje en plante. Den er halvdød i en periode, så glimter den til så for den får vann. Og sånn holder vi det gående. Tror den trives her hos oss.
Til sommeren ønsker jeg meg ferdigbolet ampler i plast, som selvfølgelig ser helt ekte ut. For da kan jeg slappe av hele sommeren og tenke at blomster er blomster.
God natt 🙂