Det nytter jo ikke å tenke en tanke en gang.

Noen ganger har jeg så utrolig mye jeg skal skrive ned. Ikke bare her, men så mange andre ting jeg driver og skriver på.

Jeg føler jeg har en god evne til å klare å konsentrere meg, selv i det komplette kaos av lyder, krangling, musikk og drama.

For det er alltid noe som skjer her i huset, alltid liv og røre. Og i mange tilfeller er det meg selv som har skyld i det, men ikke alltid.

Noen ganger sitter jeg stille som en mus og skriver på noe jeg kanskje har tenkt på lenge, eller kanskje noe som faller meg inn akkurat i øyeblikket. Kanskje fortsetter jeg på noe uferdig, som muligens aldri blir ferdig. Det er min måte å koble litt av på innimellom, når jeg trenger det.

Stort sett så sitter jeg midt i dette kaoset, stødig, konsentrert og avslappet. Men innimellom blir det litt mye, selv for meg. Og alle tankene jeg tenker blir til en mørje av kaos og lyder fra alle kriker og kroker i huset. Da nytter det ikke å tenke en tanke en gang.

Tunghørte barn og en rockestjerne på lofte.

Et tv på full guffe, med lyder som til tider skjærer i ørene. En Ipad med barn som skriker til hverandre på polsk. En hårete kjekkas som rocker så hardt på loftet at taket nesten letter. Han som stadig finner nye lyder som er så sykt kule at han bare må spille de på repeat, gjerne tusen ganger på bånn gnu.

Da er det ikke alltid jeg klarer å koble av, noen ganger så blir det rett og slett for mye for meg. Slik som i dag.

Da er det bare for meg å finne på noe helt annet enn akkurat det jeg hadde tenkt. Og det går jo helt fint for meg om ting ikke går helt etter planen.

For alle de tankene jeg hadde i hodet mitt da jeg satt meg ned har for lengst forduftet. Men kanskje litt frisk luft vil gjøre susen.

Så nå skal jeg sele opp for en deilig forblåst tur med de små søte hundene som har altfor mye energi som skal ut.

Kanskje får jeg noen nye rare tanker og ideer på turen. Jeg får i alle fall vind i luggen om ikke annet.

Ha en fortreffelig lørdag 😉