En garasje i ruiner.
Noen ganger har jeg svært vanskelig med å forstå ting. Uansett om jeg setter godviljen til, så kan jeg ikke fatte og begripe at det er mulig.
Og en ting jeg aldri kommer til å forstå meg på, er hva Daniel holder på med i garasjen. Noen ganger så lurer jeg på om han bevisst slenger rot og skrot rundt for å se hvor rotete det kan bli. For slik ser det ut, det kan til tider ikke bli verre.
Liker ikke å se i garasjen.
Det er helt greit å ha litt forskjellig ting og tang i garasjen, det trenger absolutt ikke være strøkent. Men hvis jeg har øynene oppe når jeg til nød må ut i garasjen, så ser jeg noe som minner mer om en stor skrothaug. Kasser fylt med med de rareste og mest ubrukelige tinga, hyllene som er fylt til randen med alt annet enn det som burde ha stått der. Gulvet, det kan jeg som oftest bare skimte, så vidt det er. Det er en grunn til at jeg prøver å holde øynene lukket hvis jeg går ut dit. Det høres kanskje rart ut, men det beste for meg selv er å fomle i blinde. Selv om jeg vet det er stor risiko for å snuble i et eller annet som helst skulle ha vært på Heftingdalen.
Garasjen der alt hører hjemme.
Hvis det en dag er noen ting som mangler på kjøkkenet, så finner vi det mest sannsynlig i garasjen. Og selv om det er ting som er helt utenkelig å ta med seg ut i garasjen, så er det ingenting som er utenkelig her. Når det kommer til Daniel og garasjen, så vet jeg at ingenting er umulig. Jeg hadde ikke tenkt meg om to ganger om det var der han fant tannbørsten sin en dag.
Kopper, skrot, gamle skruer, en stor benk, finurlige ting, glassboller, kjøkkenredskap, gryter og alt som tenkes kan. Eller alt som ikke tenkes kan. Bilene, de står på utsiden stort sett hele året. Men det er lov å håpe at de kommer inn før det blir kaldt og ufyselig. Kanskje jeg ønsker meg litt for mye akkurat nå, men håper vi kan få skviset inn litt deilig tørr ved før vinteren slår til for fullt. Og det burde det jo være plass til i en femti kvadratmeter stor garasje. En og en halv bil tar ikke så stor plass.
Rydder i dag og roter i morgen.
Innimellom så skjønner Daniel at han må rydde litt i garasjen, og det hender det blir helt strøkent. Men noen ganger føler jeg han gjør som meg da jeg var liten, gjemmer bort alt skrotet. Ute av syne ute av sinn. Og det varer ikke akkurat så veldig lenge. Han rydder i dag, og roter i morgen. En strøken garasje blir til en garasje i ruiner over natta, hadde jeg ikke visst bedre hadde jeg mistenkt innbrudd.
Til jul så ønsker jeg meg en ryddig garasje, ikke bare for en dag. Men kanskje for en hel måned til å begynne med. Kanskje en smule kravstor akkurat nå, men det får jeg heller være.
Ti alle dere som har en ryddig garasje, nyt den.
Ha en brun dag 😉