En kravstor jævel som bare gnåler.

Nå må du huske å ta jakka di, den du har slengt fra deg på gulvet. Sokkene dine, de skal ikke ligge i sofaen. Tok du alt skjegget i vasken når du barberte deg? Hallo, hører du i det hele tatt det jeg sier?

Tomme doruller hører hjemme i søpla. Skittentøyet skal ikke ved siden av dunken, men oppi. Tomme sjampoflasker skal også kastes, eller kanskje du skal lage noe fint av de?

Kan du gå med søpla? Vaske litt tøy. Brette tøy. Tørker du av benken? Kan du ta ut av maskinen. Hallo! gidder du å støvsuge litt, kanskje vaske lett over gulvet også! Gidder du det eller?

Det er sånn jeg maser og gnåler på Daniel i det uendelige. Kanskje jeg er en kravstor jævel som bare gnåler?

Det går ikke akkurat av seg selv, men det kan hende det skjer noe etter litt hardbarka gnåling. Eller så glemmer han det, så må jeg gnåle litt til. Men jeg har begynt å tenke at han elsker gnålingen min høyere enn noe annet i verden.

Men det kan jeg virkelig ikke skjønne. Selv så kan jeg ikke fordra noen som helst form for gnåling. Blir helt svett i ørene av det. Men det må liksom til, hvis ikke hadde jeg ikke gjort annet enn å rydde.

Det skal sies, at noen ganger hører jeg meg selv gnåle, blir litt svett i ørene av det også.

Verre og verre med årene.

Noen dager når Daniel har ryddet kjøkkenet, så ser det virkelig helt strøkent ut. Skulle jo nesten tro at gamla hadde vært her og hjulpet han. Mens andre ganger så ser det ut som noe han har gjort det i en rennafart med øynene halvveis igjen.

Han er flink til å henge opp tøy, men ofte så ser det ut som om noen har truet han til det. For jeg finner oftest en halv tøyvask liggende strødd rundt på gulvet. Bretting av tøy, det er et kapittel for seg selv, ingenting der vitner om at han faktisk har vært i militæret.

Til tider føler jeg hans sans orden og ryddighet har forsvunnet med årene. Mener det var hakket bedre før. Forresten orden, det har han vel kanskje aldri ha hatt når jeg tenker meg om. Litt usikker på om han vet hva det er? Han saboterer for meg også innimellom.

Så har han funnet ut at alt han ikke finner, det har jeg ryddet. Så enkelt og greit er det.

Men selv om det kan virker håpløst så må jeg vel fortsette å gnåle. For jeg tror ikke han føler jeg er en kravstor jævel som bare gnåler? Da tror jeg i det minste han syns jeg er en kravstor men fin jævel som gnåler.

En vakker dag kan det være at ting går litt mer av seg selv her i huset, når jeg ser på utviklingene så langt kan det også være det er for mye å håpe på.

Ønsker alle en fredag fri for gnåling;)