En leder helt utenom det vanlige.

 

Alle arbeidsplasser burde ha en god leder. Men at alle arbeidsplasser har en god leder, det er ikke en selvfølge. Og en ting er sikkert, de gode lederne vokser ikke på trær.

Noen mennesker er født til å lede, andre kan kanskje lære seg det. Men det finnes nok også de som absolutt ikke burde havne i en sånn stilling. Og det kan være ganske ødeleggende for en arbeidsplass.

Jeg føler virkelig vi har vunnet i lotto når det kommer til vår leder. Føler noen ganger at det er for godt til å være sant. Et fyrverkeri av en dame, på alle måter.

Jeg tror vi alle elsker Karin, i alle fall gjør jeg det. Fordi jeg elsker humor og positivitet. Og hun er en bombe av dette, blandet sammen med godhet og dyktighet. En dæsj kvikke kommentarer og glimt i øyet.

Alt det hun har kapasitet til å gjøre beundrer jeg. Det hun rekker på en dag tror jeg andre bruker en uke på. Hun får virkelig med seg alt og ser alle og enhver.

Så blir jeg litt bekymret også. For et rivjern trenger også pauser fra tid til annen. Men heldigvis så tar hun seg en pust i bakken når det trengs. Og den pusten unner jeg henne virkelig.

Mange ganger har jeg fortalt henne at hun burde holde et kurs i hvordan man blir en god leder. For mange hadde hatt så utrolig mye å lære av henne.

Jeg har jobbet tretten år på Margarete Stiftelsen. På de årene har vi nattevakter hatt minimalt med møter. Men etter at vi fikk en leder som virkelig ser og hører oss så har det blitt litt flere. Kanskje fordi vi føler at møtene virkelig bærer frukter. Så er det jo i tillegg utrolig hyggelig også.

Lurer vi på noe så får vi alltid et svar. Trenger vi hjelp, hjelper hun så godt hun kan. Hun er virkelig til stede, også når hun ikke er på jobb.

Innimellom tenker jeg på hva som kommer til å skje hvis hun slutter. Da tror jeg nesten jeg vil få min største kjærlighetssorg noensinne. Og en ting er sikkert, fallhøyden kommer da til å bli skremmende stor.

Men får satse på at hun blir i mange år til.

Ha en brun kveld 😉