En mann med manflu gjør meg dårlig.

Vinteren er her med kulde, snø og den forbanna manfluen. Daniel klager sin nød til meg som er fruen. Men han får ikke særlig mye sympati, på skalaen over hvor vondt han har svarer han alltid ti.

Manflu er en grusom ting å få i hus, da faller virkelig alt i grus. Det er tungt bare det å gå på do, og helst bør han ligge helt i ro.

Han søker litt sympati fra meg, men da tar jeg rennafart og løper min vei. Jeg kan høre han kvine i det fjerne, og jeg blir helt susete og  ør i min hjerne.

Jeg skulle kanskje ha dullet bare bittelitt, kan kanskje virke som om jeg ikke bryr meg en dritt. Men jeg bryr meg jo innerst inne, og ber en bønn hver dag for at manfluen skal forsvinne.

Håper min bønn blir hørt snart, fort som fy, hvis ikke tror jeg at jeg må søke ly. For en mann med manflu gjør meg skikkelig dårlig, og den kommer ikke bare en gang årlig.

Men natta gjør nok under for hans kropp, i morgen så føler han seg kanskje helt topp. Optimistisk må man jo kanskje være, vil jo det beste for min kjære.

God natt 😉