En morsdag til besvær.
Jeg tror Daniel har misforstått dette med morsdag, kan i alle fall virke sånn. Det ser ut som om han tror morsdagen er en dag der mødre skal gjøre mest mulig, og selv vil han helst ligge på sofaen og sove. Ligge og snorke så det rister i veggene i god tro om at morsdagen egentlig er for mannfolka. Mens jeg løper etter ungene, svetter og sliter som en arbeidshest. Men hva er egentlig en morsdag?
Selv må jeg si at en morsdag er som en helt vanlig dag for meg, har aldri gjort noe særlig ut av den. Litt som som valentines day, den kommer og går uten at jeg egentlig merker noe til den.
Jeg tenker at diverse butikker tjener nok godt på de menneskene som tar disse dagene blodig seriøst. For det går nok mye penger til både gaver og blomster ved slike anledninger. Går vel en del penger til kake også når jeg tenker meg om, og det hadde jeg jo med glede sagt ja til.
Om morsdagen er en grunn til å spise kake, da gjør jeg gjerne det. Fordi jeg elsker kake, og bare derfor.
Selv om Daniel tror morsdagen er dedikert til han, og valentines day er dedikert til «lille» Daniel så gjør det egentlig ikke noen ting. Det er helt greit det, bare de andre dagene i året er dedikert til meg. Da kan jeg heller løpe etter ungene og jobbe som en hest på en morsdag, og bruke en hel dag på «lille» Daniel på en valentines day, hvis det lar seg gjøre med tre barn i hus. Noe jeg egentlig vet kan bli litt vanskelig, men det er alltid lov å håpe. Så lenge det er liv er det håp, eller?
Er en del behov som kommer litt for langt ned på prioriteringslisten når men har tre viltre «reveskinker» som trenger sitt, men sånn er det bare. Det kommer en dag da «lille» Daniel og «hofsetofsa» kan gjenoppta kontakten slik den var da tid og sted aldri var et spørsmål. I mellomtiden må vi være glade for at de klarer å holde jevnlig kontakt! Det er litt sånn som skikkelig gode venner som ikke treffes så ofte, men når de først treffes, ja da er alt som før. Litt sånn er det med «lille» Daniel og «hofsetofsa» også.
Så morsdag eller farsdag, spiller liten roller her i huset. Er egentlig ikke så opptatt av gaver og blomster, blomstene trives ikke så god her heller. En etter en dør de, fordi Daniel tror jeg gir de vann, og jeg tror han gir de vann. Jeg vet han liker å vanne, men da mener han kanskje blomsten min? Den tar vel ikke så stor skade av å tørke litt ut, den dør nok ikke, forhåpentligvis. En død «hofsetofse», nei takk!