En rørende og fin dag.
I går hadde jeg bursdag, så var jeg plutselig ett år eldre. Alderen øker, men jeg føler at jeg aldri blir noe særlig eldre i hodet mitt. Det tror jeg aldri at jeg kommer til å bli. Jeg er altfor glad i den delen av meg som er evig ung.
Jeg har aldri vært opptatt av store gaver og fine ting. Selv om jeg blir usedvanlig glad for alle gaver jeg får. Og akkurat der er vi vel ganske like alle sammen i dette huset. Når lille hjertet i midten ønsker seg små filleryer til bursdagen sin så gleder det meg. Og gleden er også stor når det største hjertet sier at hun blir glad for det hun får, da skjønner jeg at de har lært noe svært viktig. Og de kan virkelig glede seg over selv den minste tingen de får.
Fine ord betyr så mye mer enn gaver.
I går fikk jeg lese så mye fint om meg selv. Jeg vet jeg er et godt menneske med gode verdier. Men at jeg var så fantastisk som noen beskrev meg i går, det var jeg nok ikke helt klar over. Jeg tenkte med meg selv, at ungene mine er heldige som har en sånn fantastisk person som mamma. Og Daniel må jo prise seg lykkelig, han som snublet over meg for noen år tilbake.
Med tårevåte øyne så leste jeg de fineste ordene som gledet meg dypt inn i hjertet mitt. Jeg kjente at den gaven jeg fikk i de ordene var den fineste gaven jeg kunne ha ønsket meg. En gave som ikke kan kjøpes, ikke engang for allverdens med penger. Jeg liker meg selv ganske godt, det har jeg gjort ganske lenge. Og etter den fine dagen i går, så liker jeg meg selv enda bedre. Og med den kremen av mennesker i livet mitt så skjønner jeg at jeg er veldig heldig.
Så ble bursdagen min en rørende fin dag som ikke kunne ha blitt bedre. En dag som ble akkurat etter min smak. Og med fantastiske ord og et ungt hodet, så blir jeg ett år eldre med den største glede og tilfredshet.
Ha en fin dag 😉