Er i grunn ganske koselig med fullt hus.
Kan huske tilbake på da jeg var liten og bodde hos de søte gamlingene mine i det koselige huset på Bergsmyr. Da overnattet jeg og tante Beth hos hverandre så ofte som mulig. Var jo bare noen steg imellom husene våre.
Men det var ikke alltid vi fikk lov til å overnatte, verken hos den ene eller den andre. Kanskje fordi vi stort sett hørtes ut som to gangstere på tokt. Vi var en smule grenseløse og fant på mye rart. Hvis jeg ikke husker helt feil så led vi vel litt av lakenskrekk også begge to. To gangstere med lakenskrekk under samme tak var nok ikke alltid bare bare. Så var kanskje ikke så rart de sa nei innimellom.
Men nå er det hjertene våre som stadig spør om overnatting, noe de stort sett alltid får lov til. Vi syns i grunn det er ganske koselig med fullt hus. Det blir mye latter og fnising, og hva er vel egentlig bedre enn det? Det hender til tider vi føler vi får taket i hodet, men det er heldigvis bare en følelse.
Vi vil gjerne være et hjem der alle føler seg velkomne. Et sted der hjertene våre føler de kan invitere med seg venner. Og det føler jeg virkelig de alltid har gjort. Vi har veldig ofte overnatting eller besøk, og må jo si at jeg syns det er utrolig koselig.
Kanskje ikke så ille gangstere.
Noen ganger er lydnivået så høyt at jeg burde ha tatt på meg hørselvern. Men stort sett føler jeg det går veldig fint. Litt kaos til tider, men heldigvis et koselig kaos.
Litt usikker på om hjertene våre og disse fine menneskene som er på besøk her er like ille gangstere som jeg og tante Beth var. Vi er jo fortsatt litt gangstere når vi kommer sammen. Der er en liten del av oss som aldri slipper helt taket.
Håper det kommer til å fortsette.
Håper de kommer til å fortsette å ta med seg venner hjem, enten på overnatting eller besøk. For de er så hjertelig velkomne alle sammen. Blir det for mye leven så får vi heller ta på oss hørselvern. Men så ille blir det nok ikke.
Men hvis jeg en eller annen gang føler det blir for ille, så får jeg heller mimre tilbake da jeg og tante Beth nærmest hang i taklampa mens vi sang for full hals. Tror liksom ikke det kan bli verre enn det.
Ha en fin kveld 😉