Er jo greit å ha det litt på stell.
Før i tiden da jeg var ung, hadde jeg stort sett alt på stell. Men nå er det andre boller, for å si det mildt. Her i huset er det absolutt ikke alltid på stell, og jeg har på en måte akseptert at det er sånn det er. Men noen ganger så blir jeg så stresset og sur, at det går helt rundt for meg. Hvis alt blir kaos i hjemmet, blir det kaos i hodet mitt også. Men hvis jeg klarer å ha et noenlunde system, så klarer jeg å holde hodet kaldt. Og jeg har jo skjønt at det går an å ha system i rotet. Og hvis Daniel da kan klare å la være å rote i systemet, da klarer vi oss. Men det er ikke alltid han klarer.
Jeg syns det er greit å ha det litt på stell, spesilet hvis vi skal ha gjester. Men jeg rydder ikke huset og står på pinner for at folk skal tro at vi har det strøkent til stadighet, fordi det har vi ikke. Personlig så syns jeg mange andre ting er viktigere å prioritere. Og jeg må jo si at ingenting er som å komme på besøk til noen som har det akkurat som oss, da føler jeg meg hjemme.
Noen få sekunder på stell, så er det over.
I dag feiret vi hjertet i midten. Og da så jeg mitt snitt til å få ting litt på stell i forkant. Men det er jammen ikke bare bare å få ting på stell heller. Alt jeg rydder kommer fort tilbake i en reserfart, nyvaskede gulv er nyvasket kun i det øyeblikket filla fyker over. For vips så er støv, smuler og annet labb på plass igjen. Nesten så det ikke er mulig å se at jeg har vasket. Så gleden over et nyvasket gulv forsvinner så raskt at ikke kan skjønne at det er mulig.
Lurer på om det er noe med vårt hus, for noen ganger så føles det sånn. Og noen ganger frister det mest og bare lukke øynene og håpe at alt blir rent og pent av seg selv. Men det skjer jo ikke, jeg vet jo det.
Men noen få sekunder på stell får holde i massevis. For jeg har jo mye annet å henge fingrene i enn å vaske.
Og med hjertet en, to og tre som hjelper meg med å vaske/rote, så tenker jeg at det kanskje er sånn for veldig mange småbarnsforeldre. Selv om det kan virke som om de alltid er strøkent fra gulv til tak.
Skikkelig vasking, det kan jeg drive med når jeg blir gammel. I mellomtiden, får det være greit sånn som det er nå. Det er i alle fall det jeg forteller meg selv til stadighet. For jeg kan ikke vie all min fritid til vasking. For det kommer jeg til å angre på en dag, det er helt sikkert.
Og når jeg nå skuer utover min vakre stue, som er der et sted dekket av leker. Så slår det meg igjen, at jeg tidligere i dag rydde bort det meste. Men nå er jammen alt tilbake igjen. Er tydeligvis noen søtnoser som mener de hører til her i stua. Selv kan jeg ikke si meg helt enig, men så kan man jo ikke være enige i alt heller.
God natt 😉