Ja, det er faktisk veldig koselig med bursdag.
Da jeg var liten husker jeg at jeg gledet meg stort til hver gang jeg hadde bursdag, dette var høydepunktet hvert år. Og jeg kunne ikke bli eldre fort nok. Jeg husker godt hvor stort det var å bli atten år, jeg fikk lappen og kunne kjøpe øl uten falsk legitimasjon for første gang. Det var en fantastisk befriende følelse, jeg kjenner fortsatt et snev av den følelsen om jeg lukker øynene og kjenner etter.
Å bli tjue var i grunn også stort, da var jeg jo virkelig voksen. I alle fall følte jeg meg voksen der og da. Jeg kunne komme inn på alle utesteder, også hadde jeg lov til å drikke sprit. Sprit det var kult altså, gørrkult, så kult at jeg innimellom ikke kunne huske hvordan jeg hadde kommet meg hjem. Men jeg kom meg nå alltid hjem, merkelig nok.
Men etter at jeg fylte tjue år så var det ikke like stort med bursdager lenger, viktigheten av å bli eldre og voksen var liksom ikke så stor som før jeg ble tju. Jeg følte meg nok stor nok da jeg hadde fylt tjue år, jeg følte meg voksen. Men jeg vet jo nå at jeg var langt ifra voksen, ikke i nærheten engang. Jeg ble voksen først da jeg fikk barn. I alle fall litt voksen, for skikkelig voksen det blir jeg nok aldri.
Men jeg syns jo det er koselig med bursdag, for all del. Men jeg blir ikke sur om noen skulle glemme meg på selve dagen, bare de husker på meg ellers i året. Fordi det er jo det er jo det som virkelig betyr noe nå som jeg faktisk har blitt litt voksen.
Da jeg var yngre ønsket jeg meg så mye, jeg hadde en lang liste over ting jeg ønsket meg til bursdagen. Nå ønske jeg meg bare tegninger fra ungene, kake og en god middag. Men det er jo så klart koselig å få gaver, noe jeg også setter utrolig stor pris på. Men det er på en måte ikke like viktig nå som da jeg var yngre.
Så i går hadde jeg lagt inn en bestilling på både middag og kake, og prinsen sier jo aldri nei til meg. Men jeg var fullstendig klar over at jeg muligens kom til å få et lynnedslag på kjøpet, et lynnedslag som kanskje ville ramme kjøkkenet med full styrke. Men den sjansen var jeg villig til å ta, så lenge han var villig til å lage det jeg ønsket meg.
Så feiring ble det med mine tre nydelige hjerter, prinsen min og verdens beste mams og paps. Maten var nydelig og kaka likeså. Jeg fikk tegninger, gaver og en nydelig bursdagssang. I tillegg var bordet dekket med Elsa servietter, og da kunne det jo ikke bli særlig mye bedre enn det.
Og apropos lynnedslaget, det så jeg aldri noe til. Merkelig nok, ikke det at det gjorde noe akkurat. Lynnedslag er det nok av her til tider.
Hilsen Beate 29 år, år etter år;)