Fantastisk koseligbra tur.
Så var turen til Spania over for denne gang. Noen dager med galskap, øl, vin, dans og seriøse samtaler. Og for og ikke glemme det nydelige været da, som var like strålende som oss damene til sammen. Selv så koste jeg fua av meg i et fantastisk selskap av spreke unge damer i sin beste alder. Noe sier meg at vi alltid kommer til å være i vår beste alder, det er liksom det vi har bestemt oss for. Og det er i grunn ganske så fantastisk.
Og mens Daniel holdt fortet hjemme, så koste jeg meg på en fantastisk koseligbra tur. En tur blandet av herlig galskap og seriøse samtaler. Litt ballett med min fantastiske dansepartner på halvannen meter ble det jo selvfølgelig også. Vi drakk øl fra tidlig morgen til sent på kveld. Vi spiste godt mat vi alle hadde godt av. Vi slikket sol under skyfri himmel mens vi pratet om alt mellom himmel og jord. Vi lot humla suse og tok ting litt som det kom. Ingen spikret plan, men vi hadde vel en halvveis plan. En halvveis plan er en god plan, da er det alltid rom for endring.
Liker egentlig ikke så mange damer.
At jeg har hatt det gildt på tur med så mange damer, sier mer om de enn om meg. Og at dette til og med er andre gang vi er på tur er jo helt fantastisk. For meg som har hatt en fast nydelig følgesvenn hele livet, har dette i mange år vært helt utenkelig. Jeg orker ikke sånn damestyr, jeg orker ikke dill dall. Intriger og drama, det er noe jeg kan se på tv, og da til nød. Men i livet mitt velger jeg det bort om jeg kan. Og med min Elisabeth har det aldri vært noe problem, og det er jo derfor vi har hengt sammen som erteris hele livet. Jeg føler jeg har vært utrolig heldig siden jeg har hatt en slik unik og fantastisk venn som henne. Min klippe og min juvel.
Men så kom det plutselig noen damer inn i livet mitt, som ikke laget intriger og drama. Noen jeg faktisk kunne trives utrolig godt med med, og det hadde jeg egentlig aldri trodd. Men det jeg ser, er at det bor litt Elisabeth i de alle sammen. De får meg til å føle meg bra og verdsatt uten og egentlig gjøre så mye. De klarer det kun ved å være seg selv. Det er enkelt og ukomplisert, selv med så mange damer samlet på samme sted. Er det mulig? Jeg må jo hatt litt flaks, for sånne damer vokser jo strengt tatt ikke på trær. Men de spiller jo faktisk fotball hele gjengen. Så det at jeg begynte på fotball, det var det en mening med.
Det tar jo litt på.
Det tar på å stadig være i sin beste alder, det er helt sikkert. Så etter noen dager med mye galskap, god mat og drikke så er det alltid godt å komme hjem igjen også. Med gode minner etter en fantastisk gild tur. Kanskje var det ikke bare kofferten som hadde ekstra vekt på vei hjem, det hadde kanskje vi også.
Så er det jo bare å glede seg og håpe på at det blir en tur igjen om ikke så altfor lenge.
Adios me amigas 😉
