Fantastisk at snøen endelig har kommet.
Noen elsker den, andre hater den, selv tilhører jeg vel de som elsker den? Eller vent litt, det er ikke bestandig jeg er like begeistret, men jevnt over vil jeg si jeg er veldig glad i snø. Snøen kan være fantastisk på mange måter, og stort sett noe jeg setter stor pris på. Jeg tenker ikke på problemene som kan komme med snøen før de faktisk oppstår, det har ingenting for seg.
Snøen kommer enten vi vil eller ikke, så da gjelder det å gjøre det beste ut av det.
For barna er snøen stort sett alltid hjertelig velkommen, og den blir mottatt med stormende jubel og glede. De vil helst ut å ake og lage snøengel så fort de første snøfnuggene har lagt seg, til og med en snømann prøver de å få ut av den lille snøen som har lagt seg. Så når man har barn, da er det nok litt ekstra stas med snø.
Her i huset er vi vel jevnt over enig i at snø er gøy, det er liksom en del av vinteren. Og vakkert er det også, det er flott å se på når snøen legger seg tung på trærne. Og aking kan virkelig være like gøy for oss som for barna, det er det vel ingen tvil om. Det er til og med litt flott å se når Daniel står på utsiden med sørlandsskuffa og koser seg, han simpelthen bare elsker å måke snø. Det er et vakkert syn der han står med istapper i skjegget og lyseblå øyne som glitrer om kapp med snøen. Så har du noe som skal måkes, da er det bare å ringe Daniel. Han måker som en gud og ser ut deretter!
Er viktig å leve livet og slippe ut barnet i deg, her slipper vi ut barnet i oss jevnt og trutt. Så når snøen legger seg her, da er Daniel ute før jeg vet ordet av det. Så om alle kunne hatt det like gøy med snøen som prinsen min, da hadde ikke snøen vært noe problem for noen.
Her ser dere Daniel, han koser fua av seg. Prøver seg på svalestup i snøen, fantastisk flott spør du meg.