For en utrolig ekkel opplevelse.
Da jeg fikk lappen for ca hundre år siden kjørte jeg ofte som om jeg hadde stjålet både bilen og lappen. Husker så godt da jeg ble sammen med Daniel, han syns jeg kjørte som et svin. Til tider satt han skrekkslagen i passasjersetet og ba en stille bønn for seg selv.
Men råkjøringen har heldigvis avtatt litt med årene. Spesielt etter at jeg fikk barn. Føler jeg kjører mer etter forholdene nå enn det jeg gjorde før.
Det hender råkjøreren i meg kommer frem litt innimellom. Men heldigvis bare når forholdene ligger til rette for det.
Litt flaks i høstmørket.
Men i går var jeg glad jeg verken råkjørte eller fiklet med andre ting i bilen. På vei hjem fra turningen i Arendal med vårt eldste hjerte klarte jeg så vidt det var å stoppe for en elg. Var nesten så den sneiet bilen.
Det var veldig mørkt og uoversiktlig. I tillegg så regnet det. Jeg så den akkurat tidsnok slik at jeg fikk bremset i tide.
Dessverre var ikke de som kom kjørende imot oss like heldige. Med et skikkelig brak fløy den stakkars elgen bortover veien.
Med tårer i øynene og hjertet i halsen bråstoppet jeg og løp bort til bilen for å forsikre meg om at det gikk bra med de som var i den.
På vei bort passerte jeg den livløse elgen som mest sannsynlig hadde trasket rund inni skogen for bare noen minutter siden.
Det var en lettelse å se at det gikk bra med de to personene i den andre bilen. Sjåføren kom ut og ringte etter hjelp med det samme. Litt skrekkslagne av hele opplevelsen, men ellers virket de til å være i god behold. Panseret var helt smadret og det lå deler av bilen strødd rundt i veibanen.
Jeg ble stående en stund ute i høstmørket. Stoppet noen biler og plukket bort litt av det som lå i veibanen. Det kom stadig noen fine mennesker for å høre åssen det gikk.
Elgen lå der urørlig på bakken, i en liten dam av blod og vann. Var ikke noe hyggelig syn. Men jeg var i det minste glad for at den døde momentant, så den slapp å lide.
Ganske raskt var de dyktige menneskene fra nødetatene på plass. Jeg og eldste hjertet kunne fortsette på turen hjem. Hun hadde naturligvis mange spørsmål og vi pratet om det hele veien hjem. Og veien hjem, den var ekstra lang denne høstkvelden.
Ha en fin dag 😉