Friluftsmennesker, det var jo det vi skulle bli.
Friluftsmennesker, hva er egentlig det? Trenger man å være helt Lars Monsen, eller er det greit å kun være «litt» Lars Monsen? Må man ha masse kunnskap og verdens beste utstyr, eller kan man klare seg med noe sånn ca midt på treet, både når det gjelder kunnskap og utstyr? Friluftsliv, det høres så fint ut, men passer det egentlig for alle?
Selv har jeg vel aldri sett på meg selv som et friluftsmenneske, selv om jeg alltid har likt å være ute. Kjekken selv ser jo i aller høyeste grad ut som en friluftsmann, og hvis jeg ikke tar feil så bor det en liten Monsen i han. Noen ganger ser jeg det tydelig, mens andre ganger ser jeg egentlig en som er mer glad i «sofalivet» enn i friluftslivet. Men om han foretrekker å ligge henslengt i sofaen med en øl i hånda eller sitte rundt et bål, det vet jeg ikke. En ting er sikkert, har han en øl i hånda, da koser han seg uansett. Men jeg kan med sikkerhet si at jeg tror han hadde overlevd i skogen litt lenger enn meg. Når jeg prøver meg på å tenne bål, da kan jeg se at han himler med øynene, gjerne litt i smug, men jeg ser det.
Våre tre hjerter, de koser seg i grunn uansett om de er ute eller inne. Og alle tre elsker å gå på tur, noe som er en stor fordel når foreldrene har store planer om å prøve å bli litt mer friluftsmennesker. For det har vi, vi har store planer om å komme oss mer ut. Så får vi se da, om det blir noe av.
Og et sted må vi starte, og det starter med en hengekøye. Jeg har aldri likt å sove i telt, kanskje fordi jeg er litt redd, for ting som finnes, og kanskje litt for det som ikke finnes. Jeg har en stor skrekk for å treffe på en bjørn, selv om det er svært lite bjørn her i Tvedestrand. Men jeg tenker hele tiden at jeg sikkert blir den første som treffer på bjørn i Tvedestrand, jeg ser for meg overskriften i avisa.: «Spist av bjørn», «Klatret opp i et tre for å slippe unna illsint bjørn» og andre grusomme overskrifter. Så da tenker jeg at jeg kanskje hadde hatt større ro i sjela om jeg hadde sovet i en hengekøye, og jeg skal i alle fall gi det et forsøk eller to. Hvem vet, kanskje jeg elsker det!
Så nå skal jeg og ei venninne kjøpe oss hver vår hengekøye, finne de nærmeste trærne og teste om det kan være noe for oss. Og jeg må si jeg gleder meg veldig, jeg har tenkt på det så lenge, og da er det på tide å få gjort noe med det. Det er en liten mulighet for at vi ligger i samme hengekøye når vi våkner, men det kan jo sikkert være koselig det også. Kanskje kommer bjørnen luskende, men i følge Daniel, mest sannsynlig ikke.
For friluftsmennesker, det var jo det vi skulle bli. Og det er jo fortsatt ikke for sent.
Nå må vi bare få oss hver vår hengekøye, og en sabla god sovepose så jeg ikke får frostskader, for det kan vi ikke ha noe av. For jeg er faktisk en av de få menneskene som får frostskader til og med uten at det er frost.
Ha en god kveld 🙂