Glad jeg ånder og lever for en helårs versjon.
Nå sitter jeg her, stapp mett på kake. Spiste muligens noen stykker etter at jeg hadde bestemt meg for at jeg hadde fått nok. Men som sikkert så mange vet, så kan det være litt vrient å stoppe i tide. Særlig når det er en skikkelig god kake som bare ligger der og roper på meg. Da klarer i alle fall ikke kakemonsteret på Glastadheia å begrense seg.
Men når jeg sitter her med magen full av deilig sjokoladekake og er en smule smågrønn i ansiktet, er jeg så vanvittig glad for en ting. Når det kommer til kroppen min, så har jeg en helårs versjon. Så jeg jobber verken for sommerkroppen eller vinterkroppen, jeg vedlikeholder den jeg har hele året. Jeg gir blaffen og skeier ut innimellom, men beveger fua mi forholdsvis mye. Og helsårskroppen min, den elsker jeg. Og det gjør Daniel også. Og med den kroppen skal jeg innta badesesongen med glede.
Alt med måte, men kanskje ikke alltid.
Jeg tror man har godt av det som er godt. Selv om det kanskje er aldri så usunt. Hvis jeg for eksempel ser for meg resten av livet uten sjokolade, så ser jeg for meg et enormt savn. Daniel sitt liv uten øl, hadde blitt som et liv uten sex. Og det er jo ganske beskrivende. Jeg har stor tro på at man kan spise det man vil. Men alt med måte, selv om det er noe jeg kan finne på å glemme innimellom. Men det spiller jo ingen rolle, for helårskroppen min tåler jo såpass.
En kvit men sterk helårskropp.
Jeg jakter ikke sommerkroppen. Jeg er så glad jeg ånder og lever for en helårs versjon. En noe kvit versjon for øyeblikket kanskje, men har jo sin sjarm det også. Jeg holder meg i form og prøver å være litt bevisst. Men skeier ut, og da med verdens beste samvittighet. Spiser hundre kakestykker sånn som i dag, eller mesker meg med andre ting som sjelen min elsker og forguder. Kanskje kommer angeren, men da bare på grunn av en eventuell kvalmen. Ingenting annet. Fordi jeg er sikker på at vi har godt av det som er godt, i alle fall har jeg det. Og uten å si noe sikkert, så tror jeg kjekken tenker litt som meg akkurat der. Det kan i alle fall virke sånn. Og det kan jeg forstå, med det palasset han bærer på.
Og med en kvit sterk helårskropp, så ser jeg frem til varmere dager. Og jeg håper mange andre også har en helårs versjon av en kropp. En de steller og vedlikeholder hele året rundt, men som får smake på livets goder. Uten at samvittigheten kommer og gnager, en tyngende samvittighet som ødelegger hele gleden. Og dessverre så tror jeg det gjelder for mange, som mest sannsynlig har all verdens grunn til å være tilfreds. Og noen ganger tenker jeg, at mange dessverre mest sannsynlig aldri vil bli fornøyde nok.
Så nå skal det fornøyde sjokolademonsteret forflytte helårskroppen opp i sofaen og se om ølmonsteret har lyst på en bete, en liten kakebete.
Ha en fin kveld;)