Historien om det fine skohornet til Kai.
Et skohorn er vel noe alle burde ha enten man trenger det eller ikke. For det er ikke for alle å ta på seg skoa uten. Og selv om man kanskje ikke bruker det selv, så kan det alltids hende at de som kommer på besøk kan har bruk for det.
Vi har hatt en del skohorn opp igjennom, men alle forsvinner like sporløst som så mye annet.
Jeg glemmer ikke da jeg fant et i bilen, pent og pyntelig plassert i passasjersetet. Da tror jeg Daniel hadde tatt det med på en aldri så liten kjøretur. Eller kanskje han skulle ha det med på jobb. Hvor det ble av det etter det, det er det vel ingen som vet.
Nye skohorn kjøpte vi støtt og stadig. Men de forsvant like fort som de kom.
Og min svoger Kai han syns det er litt vel langt ned til skoa uten et skohorn. Han er jo ganske høy, så den ser jeg jo. Etter gjentatte ganger å ha måttet bøye seg hele veien ned for å så slite på så skoa, så kom han på en genial ide.
Han kjøpte et flunka nytt og glinsende skohorn på Ikea og merket det med navnet sitt. Hang det ubemerket i gangen vår i håp om at det var der til neste gang han skulle på besøk.
Mest av alt hadde han nok lyst til å tjore det fast. Men han våget å la det henge løst der ute i gangen, vel vitende om risikoen som var knyttet til det.
Helt utrolig at det fortsatt befinner seg i gangen.
Det fine og blanke skohornet til Kai henger fortsatt i gangen og dingler. Egentlig ganske så utrolig. Tror de fleste som kommer hit er like overrasket som meg.
Kanskje var det merkingen som gjorde susen. I tilfelle skal jeg få Kai til å merke en haug med andre ting her med sitt navn. Ting som ikke skal flyttes rundt på. Så kanskje de får være i fred.
Eller så er det bare tilfeldighet og flaks at ingen har funnet ut at de skal leke med det flotte skohornet. Eller at Daniel har tatt det med seg på eventyr, enten i bilen eller i garasjen.
Så historien om det fine skohornet til Kai ble vel slik han håpte på selv. Det henger og dingler like fint hver gang han har behov for det.
Men det kan jo være at det er ren og skjær flaks at de ikke er borte. Kanskje er det bare et spørsmål om tid.
Ha en fin dag 😉