Jeg er i grunn ganske flink til å sminke meg.

Jeg har alltid vært glad i å sminke meg, men det blir aldri noe særlig fint. Mindre pent kan man kanskje kalle det.

Ikke sjelden står jeg på badet og sminker meg med all den eksklusive sminken jeg kan finne.

Ofte når jeg skal vaske badet, ender det opp med at jeg får feitere og feiter bryn under vaskingen. Feite bryn er noe av det jeg syns er helt hysterisk morsomt. Jeg pakker inn ansiktet i de fineste fargene jeg kan finne. Lag på lag med nydelig rød leppestift som nesten går i ett med rougen i kinna.

Ikke rart det tar langt tid når badet skal vaskes innimellom. Men gud så mye gøyere vaskingen blir. Mens jeg vasker og ordner så danser jeg litt, innimellom kaster jeg noen blikk på speilbildet mitt som ikke lenger ser ut som meg selv.

Mens badet blir renere og renere forvandles jeg til en liten fargeklatt i ansiktet. Det er ganske så lett å se at jeg ikke er en fremragende makeup artist. Jeg ser oftest ut som et sminkemonster som har krasjlandet i sminkepungen.

Ingen reagerer på et sminkemonster her i huset.

Om det vandrer et aldri så lite sminkemonster rundt i huset vårt, det er det ingen som reagerer på. Noen ganger er det meg, andre ganger Daniel. Eller så er det hjertene som også har en tendens til å krasje litt i sminkepungen. Bortsett fra eldste hjertet, som faktisk har begynt å sminke seg ganske så fint. Men hun har virkelig hatt sin tid som sminkemonster hun også.

Det som er litt gøy noen ganger, er hvis jeg glemmer å vaske den nydelige sminken bort. Hvis jeg tenker jeg kan gjøre ting litt senere, da blir det ofte glemt. Da går jeg rundt da, med heldekkende sminke og bryn som flørter med hverandre på midten. Så kommer det kanskje noen på døra som ikke kjenner meg, så kikker de rart på meg uten at det slår meg hvorfor. Men det er helt til jeg ser meg i speilet igjen. For da ser jeg rett i øynene på sminkemonsteret der absolutt ingenting er «on fleek».

Ikke sjelden har Daniel dratt på butikken med litt stæsj i ansiktet og glitter i barten. Men ofte så går ikke det opp for han før han er hjemme igjen og får øye på seg selv i speilet. Den yndige og deilige mannen med glitter i skjegget.

Jeg er i grunn ganske flink til å sminke meg. Men tror aldri det kommer til å bli noe særlig vakkert. Det er jo ikke meningen heller. Hvis jeg en dag virkelig skal blomstre med sminke som er «on fleek», da kan jeg alltids spørre Monica. Kanskje mitt store hjerte også snart kan hjelpe meg med det.

Ha en strålende fin lørdag med eller uten sminke «on fleek».