Jeg lurer på når det skal synke inn.
Noe av det verste jeg vet er rot og kaos over hele linja. Merkelig nok består hele huset vår av rot og kaos. Eller det er i grunn ikke så merkelig, når resten av familien simpelthen elsker rot og kaos. I alle fall kan det virke sånn.
Jeg rydder og rydder til stadighet. Det føles ikke som noe annet enn å pisse i motvind.
Gnåler gjør jeg også, på de tre vakre hjertene våre og min smukkeste Daniel. Gnåler og gnåler.
Skjønner virkelig ikke at det kan være så vanskelig å løfte de gørrtunge sokkene de skreller av seg og putte de i skittentøyskurven. Eller alt annet tøy som ligger alle andre plasser enn der det hører hjemme.
Å ta med glass og tallerkner inn på rommet er lekende lett, men å ta det med tilbake til kjøkkenet, det virker til å være et blodslit av en annen verden. Det skjer jo ikke, kun når gnålet mitt begynner å bli så irriterende at de ikke har noe valg. Noe som tar uendelig lang tid.
En full søppeldunk er aldri full nok. Da er det bare å stable i høyden og håpe på det beste. Å tømme den er absolutt ikke et alternativ.
Faste plasser til ting det er bare teit. Er mye bedre å strø det litt rundt forbi i hele huset. Så er det bare å spørre meg når det er noe de ikke kan finne. Er jo meg som rydder, så alt de ikke kan finne er det meg som har ryddet selvfølgelig.
Kan ikke ha det så ryddig.
Disse nydelige menneskene i min familie blir sikkert stresset hver gang når jeg har ryddet og vasket. Så jeg nyter den bittelille tiden det holder seg sånn. For det tar ikke lange tiden før det hele er et komplett kaos igjen.
Ikke sjelden mangler jeg nitti prosent av alt som tilhører kjøkkenet. Selv om jeg gang på gang maser og gnåler som at alt de tar med seg må tilbake der det hører hjemme. Og det skal de selvfølgelig gjøre, ikke noe problem. Ikke noe problem nei, virker jo til å være et sabla stort problem spør du meg.
En eller annen gang så må det synke inn, vet bare ikke når. Men jeg skal fortsette å gnåle i det uendelige. Det er jeg jo så god til, og bedre skal jeg tydeligvis bli.
De må ta tingene sine. Hive søppel der det hører hjemme. Ta ut av maskinen når den er full. Slutte å stjele fra kjøkkenet. Rydde rommet og holde det slik litt lenger en ett minutt. Slutte å samle på ræl de ikke har bruk for. Masse ræl betyr kaos og rot.
Jeg trives ikke i kaos og rot. Men det gjør resten av familien min. Men en eller annen gang ser de vel gleden i å ha det ryddig de også. Kanskje de til og med kommer til å like litt orden og system i ting og tang. Kanskje litt mye å håpe på hvis de blir like glad i skatter som sin veltrente far.
Ha en fin kveld 😉