Jesus Kristiansen, gi meg styrke.
Enda en nattevakt er over og hjem bærer det, litt trøtt og kjørt i hodet. Men alt går, så lenge bilen går. Og det gjør den, selv om turen hjem går saktere enn vanlig. Tror oldemor kjører foran meg, og hun er ikke akkurat skapt for fart og spenning. Er litt typisk for meg, å havne bak sinkere i trafikken. Jeg må fokusere og konsentrer meg for å holde stø kurs, nå vil jeg hjem å sove. I dag skal jeg sove lenge, skal i alle fall prøve. Men selv hvor hardt jeg prøver, så er det sjelden jeg klarer å sove så veldig lenge. Men med tre barn++, så føler jeg meg rustet for det meste. Om det gjelder lite søvn eller andre ting.
Vel hjemme, hjertene mine møter meg i døra. Og overøser meg med koser og nuss, en fantastisk velkomst. Den velkomsten uteblir aldri, det er alltid et høydepunkt for meg. Så bærer det avgårde for de to største hjertene, skolen og barnehagen venter. Og mens jeg venter på at pappaen i perm skal returnere etter leveringen, skal jeg kose meg med minsten. Hun har stort sett en levering eller to på morgenkvisten, men håper hun venter litt med leveringen akkurat i dag.
Endelig kommer Hårek, snart kan jeg legge meg. Kanskje jeg skal vaske litt tøy først, burde kanskje gjort det. Nei, det kan vente litt. Men før jeg får lagt meg blir jeg sittende på do å prate med min hårete samboer som ligger i badekaret og marinerer seg med minsten. Der ligger de stadig vekk, begge elsker de å bade. Og jeg elsker de begge, og beundrer de der de ligger, far og datter. Det er noe fantastisk med kjærligheten Daniel har for sine døtre, selv om de to eldste mest sannsynlig gir han mange grå hår på sikt. Så tror jeg ikke han ville vært foruten, verken døtre eller grått hår.
Senga roper, må bare en snartur innom dusjen før jeg endelig kan legge meg. Så nå skal det soves, det skal bli så inderlig godt. Jeg er trøtt og trenger noen timer på øya. God natt så lenge det varer.
Men det varte ikke lenge, etter tre timer usammenhengende søvn våkner jeg. Klarer liksom ikke helt å sove mer, selv om jeg prøver, muligens ikke godt nok, men jeg prøver. Så da slår det meg, kanskje jeg skal løpe litt på mølla, siden jeg likevel ikke får sove. Vet det gir meg bøttevis av energi, som kan komme godt med utover dagen. Også vet jeg at jeg har en jobb å gjøre med løpeformen, når helmaraton har blitt til KK-mila. Etter en halv mil takker jeg for meg, med blodsmak i munnen, litt er vel bedre enn ingenting? Formen den kommer, ikke fort, men kanskje snikende.
God helg og god sjokolade!