I kveld, da må jeg nødt til å legge meg tidlig.
Noen ganger når jeg våkner om morgenen føler jeg meg så trøtt, og det skyldes nok delvis at jeg ikke klarer å få lagt meg på kvelden. Stadig tenker jeg at jeg må få lagt meg tidligere, mens jeg innerst inne vet hvor vanskelig det er å komme seg i seng. Det å få lagt seg tidlig høres i grunn ut som en lett oppgave, men når kvelden kommer er det jammen ikke så lett som det høres ut til.
Da jeg våknet på morgenen i går var jeg fast bestemt på at jeg måtte få lagt meg litt tidligere, fordi jeg følte jeg skulle hatt noen timer ekstra på øyet. Noe jeg stadig føler når jeg våkner, men noe jeg sjelden får.
Så kom kvelden, alle tre hjertene var lagt. Så var det tid for fotball, utrolig gildt og med godt oppmøte. Men det ble et blodslit, følte fua var litt ekstra tung og kondisen den var helt fraværende. Klokka ble vel halv ti før jeg var hjemme igjen, og den planlagte leggetiden nærmet seg faretruende. Jeg skjønte vel allerede da at løpet var kjørt, men jeg ville uansett prøve på å få lagt meg litt tidligere enn vanlig.
Litt over ti var jeg klar for å legge meg, eller klar er vel en overdrivelse. Fordi det skjer et eller annet underveis når jeg skal legge meg, jeg vet ikke helt hva. Men fra jeg tenker tanken på å få lagt meg og til jeg faktisk er i seng, da kan det gå alt ifra en til to timer. Jeg kan ikke fatte og begripe hvordan det er mulig, jeg skal jo bare legge meg lissom! Noen ganger lurer jeg selv litt på hva jeg driver med, blir litt overgitt over at jeg ikke bare kan komme meg i seng. Jeg vet at det stadig dukker opp ting jeg bare må gjøre, ting som egentlig kan vente, men jeg kan jo aldri vente. Tenker alltid at det er greit med det som er gjort. Så før jeg får lagt meg blir klokka som regel alltid tolv, eller gjerne nærmere ett.
Og nettene med små barn kan jo bli litt oppstykket innimellom, og kvalitetssøvn, det vet jeg ikke lenger hva er.
Klokka ble halv seks, da ønsket lille hjertet seg en aldri så liten servering. Og etter serveringen hadde hun så mye på hjertet, og skravla gikk, sikkert en time etter at hun hadde inntatt en flaske med deilig, god og varm melk. Jeg tenkte med meg selv at hun snart ville legge seg til å sove litt igjen, men det tok sin tid. Men omsider sovnet hun, og det gjorde også jeg, men det varte ikke lenge. Etter en liten time var jeg pokka nødt til å dra meg ut av senga, endelig mandag tenkte jeg! Yes! En ny dag, med nye muligheter. Muligheter for og kanskje få lagt seg litt tidligere på kvelden, eller kanskje ikke.
I kveld skulle jeg ha lagt meg tidlig, men det går jo ikke siden jeg skal på jobb.
Men jeg må få lagt meg tidligere på kvelden, selv om det ser ut til bli en større utfordring en det høres ut som. Men jeg jobber med saken, og kanskje jeg lykkes etterhvert.
God natt:)