Vi kvinner kan være vår egen største fiende.
I dag er det den internasjonale kvinnedagen, en viktig og bra dag. Selv om jeg må innrømme at jeg ikke gjør noe særlig ut av den, den kommer og går som alle andre dager. Mulig jeg burde gått i tog, kjempet og stått opp for kvinner som ikke har det like bra som meg. Fordi jeg mener det er mange kamper som fortsatt må kjempes, ting har blitt bedre, men ikke bra nok. Dessverre lider kvinner verden over, også i lille Norge.
En ting er det man utsettes for av andre, om man blir trakassert, voldtatt, manipulert eller noen andre grusomheter kvinner kan bli utsatt for. Men hva med det man faktisk utsetter seg selv for, den trakasseringen som konstant følger deg uansett hvor du går. Vi kvinner kan faktisk være vår egen største fiende. Og det er et resultat av samfunnet vi lever i, hver dag blir vi foret med fasiten, fasiten på hvordan vi burde se ut. Og den fasiten, den er ikke i nærheten av det som er normalt.
Er du normalvektig, da er du definitivt litt feit. Er du litt tynn, da kan du sikkert bli litt tynnere. Litt fyldigere munn, det hadde vært noe, spiller ingen rolle om du ender opp med noe som ligner mer på et nebb. Greie nok pupper kanskje, men ikke bra nok. Litt silikon fikser biffen, så blir du nok fornøyd. Eller kanskje ikke! Altfor liten rumpe og stor mage, og egentlig litt for høy. Kunne vært litt lavere, men ikke så veldig lav heller. Ikke vær fornøyd og tilfreds, alt kan fikses på! Og husk, du er ikke fin nok som du er, og langt ifra god nok.
At kvinner stadig trykker seg selv ned fordi de ikke ser ut slik som «fasiten» er trist, og det er noe vi som kvinner kan gjøre noe med. Når jeg tenker på hvor stort presset er på oss voksene, er det jo helt tragisk å tenke på de barna som skal vokse opp i dag. Hvordan skal de klare og godta seg selv og være fornøyd når mor ikke klarer det. Når mor er mest opptatt av flat mage bare timer etter fødselen? Når mor kritiserer seg selv, både på den ene og den andre måten. Da er det jammen ikke lett å være barn!
Det er viktig å ta vare på seg selv, prøve å se det som er positivt. Vi er så flinke til å se det negative, vi ser ofte det som er «feil». Men når vi «feil» som ikke finnes, da er det noe som er riv ruskende galt. Vi blir aldri helt fornøyde, uansett hva vi foretar oss. Så selv har jeg slått meg til ro med å være noenlunde fornøyd, og det kan jeg leve med.
I dag på kvinnedagen tenkte jeg å kjøpe boka «Gleden med skjeden» til Daniel, men den gleden, den trenger han ikke lese om når jeg tenker meg om.